Arbeidsgivere frykter unges kokainbruk, men overser drikkepress på jobbfesten

Av: Siri Gåsemyr Staalesen, direktør Akan kompetansesenter

De aller fleste bruker ikke kokain 

Selv om kokainbruken i Norge har økt, er det fortsatt et klart mindretall som bruker stoffet. Omtrent 94 prosent har aldri brukt kokain.  

Bekymringen for økt kokainbruk er reell og skal tas på alvor. Men hvis vi overdriver hvor vanlig bruken er blant unge, bidrar vi også til en forestilling om at langt flere gjør noe, enn det som faktisk er tilfelle, også kjent som en flertallsmisforståelse.  

Vi bagatelliserer ikke kokainbruk. Økt bruk og flere som får behandling for kokainavhengighet gir grunn til bekymring. Men vi må være presise når vi snakker om problemet. Bekymringen for unges kokainbruk kan være større enn det faktiske omfanget skulle tilsi. 

Hva vet vi om lærlinger, alkohol og rusmidler i arbeidslivet? 

Rapporten «Lærlinger, arbeidsliv og rus», fra KORUS sør er basert på svar fra 480 lærlinger i Telemark og gir ny innsikt i lærlingers erfaring med rus i arbeidslivet. Funnene bekrefter det vi i Akan kompetansesenter opplever i møte med lærlinger, at de i stor grad ligner på andre arbeidstakere og de speiler resten av arbeidslivet.  

Blant kvinnelige lærlinger svarer likevel 12 prosent at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i situasjoner der kolleger har drukket.  Det er et tall som bør vekke en bekymring rundt ukulturen som møter lærlingene. 

I undersøkelsen svarer 24 prosent av lærlingene at de har blitt direkte oppfordret til å drikke alkohol i jobbrelaterte situasjoner. Like mange sier at de har drukket for å gjøre sosiale sammenkomster enklere å håndtere. 18 prosent har opplevd kolleger som plagsomme fordi de har drukket, og sju prosent har latt være å delta på sosiale arrangementer, fordi de synes det er ubehagelig når kolleger blir fulle. 

Når frykten for kokain møter arbeidslivets alkoholkultur 

Lærlinger og unge mennesker som nettopp har kommet inn i arbeidslivet er i en sårbar posisjon. De er nye, har begrenset erfaring, er avhengige av arbeidsplassen og arbeidsgivers vurdering for å fullføre læretiden og framtidige jobbmuligheter. Dette kan gjøre terskelen høy for å si ifra dersom kolleger eller ledere går over grenser.  

At arbeidsgivere er bekymret for at unge ansatte bruker kokain eller cannabis er forståelig. Rusmidlene er ulovlige og kan utgjøre en risiko for helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Men samtidig rapporterer de unge et møte med en ukultur på arbeidsplassen, som arbeidsgiveren selv har vært med på å skape og tillate. 

Og her ligger et paradoks. Den skapte oppfatningen om at «alle bruker kokain», og et arbeidsliv som kommuniseres om en drikke- og festkultur, der «alle drikker». Flertallsmisforståelser, som begge kan skape press, spesielt for de yngste i arbeidslivet.  

Virksomhetene trenger kunnskap og gode rutiner for å forebygge og håndtere problemer. Som leder eller kollega er det ikke nok å spørre hva de unge har med seg i bagasjen når de ankommer arbeidslivet, vi må også spørre hva som møter dem på innsiden.  

God rusforebygging handler om fakta, om å korrigere forestillingen om hva «alle andre» gjør, og om å bygge arbeidsmiljøer der det er trygt å ta egne valg. Vi skal snakke med unge om risikoen ved kokain og andre illegal rusmidler. Men arbeidsgivere må samtidig våge å se på egen alkoholkultur.  

Synes du det er greit om din ungdom, som fersk i arbeidslivet, må drikke på jobbfesten eller kjenner lederens hånd litt for klam når promillen stiger?