Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Slik går du fra bestandsskogbruk til bledningshogst

11.9.2026 10:43:48 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding

Del

Hvordan kan skogbruket legge om til en mer variert skog som egner seg for bledningshogst? Forskere fra NMBU og NIBIO har, i samarbeid med skognæringen, testet en metode som kan gjøre denne omstillingen mulig.

Mange skogeiere er interessert i bledningshogst. Og mange ønsker seg en skog som er mer variert i alder og høyde. Bildet viser hvordan granskogen forynger seg i en lysåpning.
Mange skogeiere er interessert i bledningshogst. Og mange ønsker seg en skog som er mer variert i alder og høyde. Bildet viser hvordan granskogen forynger seg i en lysåpning. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Gjennom mange år har bestandsskogbruk og flatehogst ført til at store skogområder består av trær med omtrent samme alder og høyde. Nå ønsker mange mer variert skog. Forskerne ved NMBU og NIBIO, i samarbeid med skognæringen, har testet en ny omstillingsmetode der skogen tynnes ujevnt ved å hogge enkelttrær og skape åpninger i bestandet.

– Vi har opplevd en stor interesse for bledning i det norske skogbruket, sier professor Andreas Brunner ved NMBU.

– Men utfordringen har vært å få til omstillingen av en ensaldret skog, typisk granskog, til en mer flersjiktet skog. Til en skog som egner seg for bledningshogst.

For å bøte på kunnskapsmangelen har skogforskerne gjennomført i alt femten skogsdrifter på ulike steder i landet. Erfaringene fra disse skogsdriftene er nå dokumentert i den nye rapporten «Omstilling til bledning gjennom tynning til varierende tetthet – resultater og erfaringer fra DEMO-prosjektet».

– I DEMO-prosjektet har vi undersøkt om VDT-metoden kan være egnet for å utvikle en flersjiktet skog ved å skape varierende tetthet i skogen, forklarer Brunner.

– Hensikten er at man ved å skape varierende tetthet i skogen setter i gang foryngelsesprosesser på forskjellige tidspunkter og som er romlig spredt i skogbestandet.

En slik omstilling av skogbildet tar imidlertid lang tid.

– Å endre fra dagens bestandsskogbruk til en mer variert skog som egner seg for bledningshogst, kan ta flere tiår med suksessive tynningsinngrep, sier Aksel Granhus, skogforsker ved NIBIO og en av forfatterne bak den nye rapporten.

Rapporten er skrevet for skogeiere og skogforvaltere som ønsker å legge om til bledningshogst. Den beskriver både hvordan metoden kan gjennomføres, og hvilke skogbestand som egner seg.

– Vi ønsker at rapporten skal være en slags kokebok for dem som vil prøve, sier Granhus.

Denne pressemeldingen er basert på en artikkel publisert på NIBIO.no. Medier kan fritt benytte både innholdet i pressemeldingen og tilhørende bilder mot kreditering av fotograf og henvisning til NIBIO.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Mange skogeiere er interessert i bledningshogst. Og mange ønsker seg en skog som er mer variert i alder og høyde. Bildet viser hvordan granskogen forynger seg i en lysåpning.
Mange skogeiere er interessert i bledningshogst. Og mange ønsker seg en skog som er mer variert i alder og høyde. Bildet viser hvordan granskogen forynger seg i en lysåpning.
Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO
Last ned bilde
– Den nye rapporten er som en kokebok for skogeiere og skogforvaltere som ønsker å gå over til mer bledningshogst, sier skogforsker Aksel Granhus.
– Den nye rapporten er som en kokebok for skogeiere og skogforvaltere som ønsker å gå over til mer bledningshogst, sier skogforsker Aksel Granhus.
Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO
Last ned bilde
Slik så skogen ut før omstillingstynning. Her fra VDT-forsøksområdet i Løiten almenning, Innlandet fylke.
Slik så skogen ut før omstillingstynning. Her fra VDT-forsøksområdet i Løiten almenning, Innlandet fylke.
Foto: Paul McLean, NIBIO
Last ned bilde
Slik så skogen ut etter omstillingstynning. Her fra VDT-forsøksområdet i Løiten almenning, Innlandet fylke.
Slik så skogen ut etter omstillingstynning. Her fra VDT-forsøksområdet i Løiten almenning, Innlandet fylke.
Foto: Paul McLean, NIBIO
Last ned bilde
I samarbeid med skognæringen har forskere ved NMBU og NIBIO testet en ny omstillingsmetode der skogen tynnes ujevnt ved å hogge enkelttrær og skape åpninger i bestandet. På engelsk kalles metoden variable density thinning (VDT) eller thinning with skips and gaps. Metoden har vært benyttet på plantasjeskog av douglasgran i delstatene Oregon og Washington i det nordvestre hjørnet av USA.
I samarbeid med skognæringen har forskere ved NMBU og NIBIO testet en ny omstillingsmetode der skogen tynnes ujevnt ved å hogge enkelttrær og skape åpninger i bestandet. På engelsk kalles metoden variable density thinning (VDT) eller thinning with skips and gaps. Metoden har vært benyttet på plantasjeskog av douglasgran i delstatene Oregon og Washington i det nordvestre hjørnet av USA.
Foto: Andreas Brunner, NMBU
Last ned bilde
Den nye rapporten er skrevet for skogeiere og skogforvaltere som ønsker å legge om til bledningshogst. Den beskriver både hvordan metoden kan gjennomføres, og hvilke skogbestand som egner seg. Her fra VDT-feltet i Lisleherad.
Den nye rapporten er skrevet for skogeiere og skogforvaltere som ønsker å legge om til bledningshogst. Den beskriver både hvordan metoden kan gjennomføres, og hvilke skogbestand som egner seg. Her fra VDT-feltet i Lisleherad.
Foto: Andreas Brunner, NMBU
Last ned bilde

Lenker

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye