Når hjemmekontoret flytter utenlands, kan konsekvensene havne hos arbeidsgiver

Når hjemmekontoret flytter utenlands

Fleksibilitet er blitt en viktig del av arbeidslivet, men workation er mer enn hjemmekontor med bedre utsikt.

Ifølge en undersøkelse fra SD Worx har 4,8 prosent av norske ansatte jobbet fra et annet land det siste året. Samtidig har over én av tre ansatte i Norge mulighet til å jobbe fra andre steder enn kontoret. Det gjør workation til et aktuelt tema for stadig flere virksomheter.

Når ansatte jobber fra et annet land, kan både skatt, trygd, forsikringer, datasikkerhet og krav til arbeidsplassen måtte avklares før avreise.

– En workation kan høres enkelt ut. Men når du jobber fra utlandet, kan det få konsekvenser for både ansatte og arbeidsgivere. Derfor bør reglene være avklart før kofferten pakkes, sier Ingri Kværne Amundsen, People manager i HR- og lønnsselskapet SD Worx.

Det er arbeidsgiver som bestemmer

En avtale om hjemmekontor i Norge gir ikke automatisk rett til å jobbe fra utlandet. Arbeidsstedet følger normalt av arbeidsavtalen og arbeidsgiverens retningslinjer. Den ansatte må derfor få tillatelse fra arbeidsgiver før reisen bestilles.

Som hovedregel kan man jobbe 183 dager i utlandet uten skattekonsekvenser, men der er også andre ting man må sjekke at er i orden, man må også sjekke opp blant annet trygd, forsikring og arbeidstillatelse.

En norsk ansatt er som hovedregel fortsatt skattepliktig til Norge. Samtidig kan arbeidslandet også få rett til å skattlegge lønnen, avhengig av skatteavtalen mellom landene.

Skal oppholdet vare i mer enn fire sammenhengende uker, må arbeidsgiver også gi skriftlig informasjon til NAV om blant annet arbeidsland, vilkår og hjemreise før avreise.

– 183 dager er ikke en friperiode, men en skatteregel med flere vilkår. Den avgjør heller ikke spørsmål om trygd, arbeidstillatelse eller arbeidsgiveransvar, sier Ingri Kværne Amundsen.

Avklar trygd og arbeidstillatelse før avreise

Skatt, trygd og arbeidstillatelse følger ikke alltid de samme reglene. Selv om du kan reise inn i et land, betyr det ikke nødvendigvis at du kan jobbe derfra uten videre.

I EU- og EØS-land kan norske ansatte som regel arbeide midlertidig, men lokale registreringskrav kan fortsatt gjelde. Utenfor EØS varierer reglene mer, og turistvisum gir ikke alltid rett til å jobbe, selv om arbeidsgiveren er norsk.

– Mange ser på workation som en enkel kombinasjon av jobb og ferie. Men dersom skatt, trygd og arbeidstillatelse ikke er på plass, kan både arbeidsgiver og arbeidstaker havne i en krevende situasjon. Det kan få konsekvenser for alt fra forsikringer og sykepenger til skatte- og rapporteringsplikter, sier Ingri Kværne Amundsen.

Arbeidsgiveransvaret stopper ikke ved landegrensen

Workation kan være et attraktivt gode, men det krever tydelige rammer. Virksomheter bør være tydelige på hvilke land ansatte kan jobbe fra, hvor lenge oppholdet kan vare og hvilke godkjenninger som kreves.

Hjemmekontorforskriften viser at arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsforholdene er forsvarlige, også når arbeidet skjer utenfor kontoret. Ved workation kan det i tillegg komme spørsmål om lokale regler, forsikringer, datasikkerhet og hva som skjer dersom den ansatte blir syk eller skadet under oppholdet.

– Mange tenker på workation som hjemmekontor med bedre utsikt. Men ansvaret følger med på reisen. Når rammene er tydelige på forhånd, kan workation gi mer fleksibilitet og bedre balanse, uten at arbeidsgiver mister kontroll på arbeidsforhold, regler og risiko, sier Ingri Kværne Amundsen i SD Worx.