Skal forvalte skogen tre for tre
9.9.2026 13:56:23 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
Millioner av punkter fra laserskanning gir forskerne et digitalt bilde av skogen. Nå bruker NIBIO-forskere kunstig intelligens til å hente ut informasjon om hvert enkelt tre.

Forskerne har strevd med å finne enkelttrær i millioner av målepunkter fra laserskanning av skogen. Nå gjør kunstig intelligens det mulig.
– Dette har vært en flaskehals i 20 år, sier NIBIO-forsker Stefano Puliti. Hittil har du ikke sett trærne for bare skog – men nå blir det mulig ved hjelp av kunstig intelligens.
Forskerne har allerede tredimensjonale modeller av skogen. Dataene består av millioner av målepunkter som er samlet inn med laserskanning (lidar) fra fly, helikopter, drone eller fra bakken.
– Det vi gjør med disse dataene, er å identifisere enkelttrær. Så deler vi dem inn etter for eksempel treslag, alder, tømmerkvalitet eller vekst. Denne kunnskapen hjelper oss med å bestemme hva som er den beste forvaltningen for det treet. Ikke bare for det ene treet, men også for naboene; de trærne som vokser nærmest, sier han.
Det som har vært vanskelig på grunn av de store mengdene av data, lar seg nå gjøre med kunstig intelligens. Men forskerne trenger modeller som kan håndtere tredimensjonale data fra skogen og koble dem til kunnskap om trær.
– Målet vårt er å se hvordan hvert enkelt tre er nå, men også hvordan det vil utvikle seg i fremtiden, sier Puliti.
Forskerne i NIBIO har arbeidet med denne kunstige intelligensen i nesten seks år. Nå kan de finne individuelle trær og hente ut biometriske data. Dette kan gi informasjon om blant annet høyde og diameter, tømmervolum, biomasse og karbonlager.
Informasjon om enkelttrær kan brukes til mer enn å beregne hvor mye tømmer skogen inneholder. Den kan også bidra når skogeieren skal ta hensyn til karbonlagring, biologisk mangfold og friluftsliv.
– KI gir oss muligheten til å gå fra å forvalte hele bestanden eller hele skogen til å forvalte enkeltplanter, sier Puliti.
Puliti og kollegene hans er ikke ferdige ennå. De må finne ut hvordan modellene skal utvikles videre og hvordan det er best å bygge inn reell kunnskap om skogen i dem.
– At vi får ut individuelle data og biometri, er et stort skritt. Om fem til ti år tror jeg at dette kan føre til en stor forbedring i skogforvaltningen, spår Stefano Puliti.
Denne pressemeldingen er basert på en artikkel publisert på NIBIO.no. Medier kan fritt benytte både innholdet i pressemeldingen og tilhørende bilder mot kreditering av fotograf og henvisning til NIBIO.
Nøkkelord
Kontakter
Stefano PulitiNIBIO / Divisjon for skog og utmark
Tel:(+47) 936 78 891stefano.puliti@nibio.noBilder




Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Malawiske bønder er med på å utvikle digitale tjenester for plantehelse4.9.2026 09:56:27 CEST | Pressemelding
Rundt 30 000 personer ringer hver måned en digital informasjonstjeneste for landbruket i Malawi. Det skjer selv om tjenesten ennå ikke er offentlig lansert. Nå skal bøndenes egne erfaringer bidra til å utvikle den videre.
Konsekvensutredning om reinbeite på høring3.9.2026 13:46:50 CEST | Pressemelding
Landbruks- og matdepartementet har sendt konsekvensutredningen av Håmmålsfjellet Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt på høring. NIBIO har levert en av fagrapportene som inngår i utredningen.
Jordhelse er viktig for klima, mat og menneskers helse3.9.2026 12:20:02 CEST | Pressemelding
Jorda er mye mer enn det vi går på. Den har betydning for klima, matproduksjon, forurensning og menneskers helse. Dette var utgangspunktet da forskere fra Norge, Kina og flere andre land møttes til NIBIO-symposium i Oslo for å se nærmere på hvordan jord, klima og helse henger sammen.
Nå blir fiskeslammet brent – forskerne vil lage fôr av det1.9.2026 07:00:00 CEST | Pressemelding
I dag blir mye fiskeslam tørket og brent eller brukt til biogass. Nå undersøker NIBIO og Havland om slammet kan brukes som råstoff for å produsere protein og fett til nytt fiskefôr.
Mye av fosforet i avløpsslam blir ikke utnyttet av plantene31.8.2026 16:01:45 CEST | Pressemelding
Fra 2030 skal mengden fosfor bestemme hvor mye avløpsslam som kan brukes i jordbruket. En ny NIBIO-studie viser at mye av fosforet i slammet er lite tilgjengelig for plantene – og at det er store forskjeller mellom ulike slamprodukter.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom