1 av 5 barn har blitt seksuelt utnyttet digitalt på ett år

Over halvparten av overgrepene skjedde på vanlige sosiale medier. Mindre enn 1 prosent av tilfellene ble meldt til myndighetene. Mer enn 40 prosent av tilfellene ble aldri fortalt til noen, viser rapporten som omfatter 21 land. 

Rapporten «Through Children's Eyes: How Digital Technologies Enable Child Sexual Abuse» kombinerer barns egne erfaringer med en av de største tilgjengelige samlingene av dataundersøkelser på området.  
 
Norge er ikke med i rapporten, men norske barn og unge er i stor grad utsatt for det samme, ifølge ferske Kripos-tall. 
 
– Dette er dramatisk. Vi vet at sosiale medier fyller mange timer av barn og unges liv hver dag, også her i Norge. Ifølge Kripos blir de digitale overgrepene stadig mer voldelige og brukt som økonomisk pressmiddel. Og stadig flere yngre blir rammet, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i UNICEF Norge.  
 
Omfattende mønster 
 
Rapporten advarer om et omfattende mønster av seksuell utnyttelse og overgrep mot barn, både på nettet og i den fysiske verden, der teknologi spiller en sentral rolle. 

UNICEF-rapporten anslår at i de 21 aktuelle landene ble: 

• Mer enn 15 millioner barn eksponert for uønsket seksuelt innhold. 

• Omtrent 9 millioner barn bedt om å delta i seksuelle samtaler eller dele seksuelle bilder mot sin vilje. 

• Rundt 4 millioner barn opplevde at seksuelle bilder av dem ble delt uten deres samtykke. 

Det faktiske omfanget er trolig langt høyere, ettersom mange barn ikke forteller om det de har opplevd. 

– Slike opplevelser kan føre til alvorlige psykiske og følelsesmessige belastninger. Mange barn lider i stillhet uten å vite hvor de kan få hjelp. Dette må vi ta på alvor, sier Bergheim. 

Mest utbredt i sosial medier 

Ifølge rapporten skjedde nesten 60 prosent av tilfellene på sosiale medieplattformer som Facebook, Instagram, Snapchat, TikTok og WhatsApp. Ytterligere 14 prosent av tilfellene skjedde i nettspill. 

Rapporten peker på at funksjoner og design på plattformene ofte blir brukt til å utnytte barns tillit. 

Alvorlige konsekvenser for barns mentale helse 

Digitalt seksuell utnyttelse og misbruk kan få alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse, trygghetsfølelse og tillit til andre mennesker. 

Barn som hadde vært utsatt for slik misbruk hadde: 

• Fire ganger høyere sannsynlighet for å rapportere selvmordstanker, selvmordsatferd eller selvskading 

• Betydelig høyere nivåer av angst 

Overgriperen kjenner ofte barnet 

57 prosent oppgav at personen som sto bak overgrepene, var noen barnet kjente fra før, som jevnaldrende, kjærester, venner eller familiemedlemmer. Funnene utfordrer dermed forestillingen om at overgrep på nettet først og fremst begås av fremmede. 

Samtidig hadde 38 prosent av barna først kommet i kontakt med gjerningspersonen på nettet. Rapporten viser blant annet hvordan falske profiler og private meldingsfunksjoner brukes for å legge til rette for misbruk. 

De fleste sakene blir aldri meldt 

Mer enn 40 prosent av tilfellene ble aldri fortalt til noen. Mindre enn 1 prosent av sakene ble meldt til myndigheter som politi, sosialtjenester eller hjelpelinjer. 

Den vanligste årsaken til at barn tiet, var at de ikke visste hvor de kunne henvende seg eller hvem de kunne fortelle det til. I enkelte land var andelen som aldri fortalte om opplevelsene sine enda høyere.  

UNICEF krever rask handling 

Rapporten understreker behovet for at myndigheter, teknologiselskaper og andre aktører styrker beskyttelsen av barn i den digitale verden. Dette ber også UNICEF Norge norske myndigheter om å følge opp: 
 
Norske myndigheter må:  

• Stille krav til digitale plattformer om at disse må gjøres tryggere for barn, blant annet gjennom bedre mekanismer for å oppdage og rapportere overgrep.  

• Inkludere forebygging av digitale seksuelle overgrep som et sentralt perspektiv i det pågående arbeidet med innføring av aldersgrense på sosiale medier.   

• Styrke ressursene og kompetansen i politi og påtalemyndighet når det gjelder etterforskning av digitale seksuelle overgrep.  

• Sikre at hjelpetilbudet rundt barn og pårørende har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å tilby god psykososiale oppfølging.

• Senke terskelen for å varsle om digitale seksuelle overgrep gjennom å forebygge skamfølelse blant ofre og sikre gode varslingssystemer som er enkelt tilgjengelig 

– Vi må alle gjøre mer for å beskytte barn på nettet, og det gjelder særlig myndigheter og teknologiselskaper. Seksuell utnyttelse skjer ofte i de digitale rommene hvor barn og unge lærer, leker og holder kontakt med venner. Dette må vi ta på alvor og det haster, sier Maria Greenberg Bergheim.  

Fakta om rapporten 

• Representative spørreundersøkelser blant om lag 21.000 barn mellom 12 og 17 år i 21 land. 

• Dybdeintervjuer med 100 unge mennesker som opplevde overgrep i barndommen. 

Undersøkelsen omfatter bare barn som bruker internett. Resultatene er derfor representative for internettbrukende barn, ikke nødvendigvis for alle barn, særlig i land med lav internettilgang. 

Forskningen er gjennomført av UNICEF som en del av prosjektet Disrupting Harm, i samarbeid med ECPAT International og INTERPOL. 

De 21 landene som inngår i studien er: Armenia, Brasil, Colombia, Den dominikanske republikk, Etiopia, Indonesia, Kambodsja, Kenya, Malaysia, Mexico, Montenegro, Mosambik, Namibia, Nord-Makedonia, Pakistan, Filippinene, Serbia, Tanzania, Thailand, Uganda og Vietnam.