Norsk Polarinstitutt

Ny studie fra Antarktis: Store kunnskapshull

2.9.2026 15:21:56 CEST | Norsk Polarinstitutt | Pressemelding

Del

En ny internasjonal studie viser at store kunnskapshull langs kysten av Antarktis kan gjøre det vanskelig å forutsi hvor mye havnivået vil stige i framtiden.

Et fly står på en isdekket flate under en klar blå himmel. Flyets skygge vises på isen. Fjell kan sees i bakgrunnen.
Den internasjonale studien er skrevet av 80 forskere fra 17 land. Foto: Kenichi Matsuoka / Norsk Polarinstitutt

Studien, som i dag ble publisert i Reviews of Geophysics, utgitt av American Geophysical Union (AGU), sammenfatter dagens kunnskap om samspillet mellom is, hav, atmosfære og berggrunn i kystområdene i Antarktis. Studien peker samtidig på sentrale kunnskapshull og behovet for bedre observasjoner på langs av hele Antarktis. 

Studien er skrevet av 80 forskere fra 17 land innen fagfelt som glasiologi, oseanografi, geofysikk og atmosfæreforskning. Arbeidet er koordinert gjennom prosjektgruppen RINGS som er en del av Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR). RINGS er også støttet av Council of Managers of National Antarctic Programs (COMNAP), som bidrar med kompetanse innen logistikk for bedre å kunne koordinere og planlegge feltundersøkelser og støtte fra nasjonale antarktisprogrammer. 

Ifølge forskerne gjør mangelen på geofysiske data fra kystsonen det vanskelig å beregne hvor mye is Antarktis mister, og hvordan dette vil påvirke havnivået i framtiden. 

– Kystsonen i Antarktis er området der is, hav, atmosfære og berggrunn møtes. Det er derfor et nøkkelområde for å forstå framtidig havnivåstigning. Men fordi vi har for få observasjoner herfra, er Antarktis fortsatt en av de største kildene til usikkerhet i prognosene våre, sier seniorforsker og leder av RINGS, Kenichi Matsuoka ved Norsk Polarinstitutt som er hovedforfatter bak studien. 

Små endringer kan få store konsekvenser

Kystsonen i Antarktis er mer enn bare ytterkanten av kontinentet. Her strømmer innlandsisen ut i havet, og selv små endringer kan påvirke hvor mye dette bidrar til havnivåendringer. Prosesser som skjer nær grunningslinjen – området der isen løsner fra havbunnen og begynner å flyte – kan regulere hvor mye is som strømmer ut, og under visse forhold utløse tilbakekoblingsmekanismer som akselererer istapet. 

Målinger de siste tiårene viser at Antarktis mister stadig mer is. De raskeste endringene skyldes samspillet mellom isen og det omkringliggende havet, samt isstrømmer i randsonene av innlandsisen, snarere enn snøsmelting på overflaten. Fortsatt er det mange viktige forhold langs kysten som ikke er kartlagt. 

Mangler viktige data 

Studien peker spesielt på at det mangler kartlegging av berggrunnen under isen og hulrommene under isbremmene som er en usynlig del av havet. Slike data er avgjørende for å lage gode modeller av hvordaninnlandsisen vil utvikle seg. 

– Satellittdata alene kan ikke gi pålitelige estimater av hvor mye is som går tapt til havet, og datamodeller alene kan ikke forutsi framtidige endringer. Begge deler er avhengige av nøyaktig kunnskap om topografien under isen. Observasjonene som foreslås i denne studien, representerer en viktig brikke som så langt har manglet, sier Matsuoka. 

– Med et godt grunnlagsdatasett for bunntopografi og grunnforhold under isen i kystsonen kan vi bruke satellitter til å overvåke isutstrømningen og modeller til å forutsi framtidige endringer, med mye større sikkerhet enn før, sier medforfatter Geir Moholdt, forsker ved Norsk Polarinstitutt. 

Trenger internasjonalt samarbeid 

Forskerne understreker at ingen enkeltland kan samle inn disse dataene alene. 

– Hvis målingene ikke samordnes, risikerer vi både å overse viktige områder og å gjøre det samme arbeidet flere ganger. Denne studien gir et kunnskapsbasert rammeverk for å koordinere målingene gjennom RINGS-kampanjer under SCAR og COMNAP, og bidra til mer komplette datasett som kan gi bedre prognoser for framtidig havnivåstigning, sier Matsuoka. 

Han mener et slikt samarbeid kan bli et viktig steg på veien mot det femte internasjonale polaråret i 2032–33

Lenke til videoer som kan lastes ned og brukes fritt mot kreditering: https://npolar.fotoware.cloud/fotoweb/albums/ahgDMbYIWkWZSpAq/ (Alle videoer er tatt av Kenichi Matsuoka, bortsett fra intervjuet som er filmet av Daniel Steinhage, Alfred Wegener Institute.)

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Et fly står på en isdekket flate under en klar blå himmel. Flyets skygge vises på isen. Fjell kan sees i bakgrunnen.
Den internasjonale studien er skrevet av 80 forskere fra 17 land.
Foto: Kenichi Matsuoka / Norsk Polarinstitutt
Last ned bilde
En forsker sitter i et fly og analyserer istykkelse på en dataskjerm ved hjelp av radar.
Slik er arbeidssituasjonen til forskerne når de måler istykkelsen med radar fra flyet.
Foto: Kenichi Matsuoka / Norsk Polarinstitutt
Last ned bilde
Portrett av en mann med briller og kort grått hår.
Kenichi Matsuoka er seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt.
Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt
Last ned bilde
Et modernisert propellfly fra 1940-tallet står parkert på snøen under klar blå himmel.
I et modernisert propellfly fra 1940-tallet flyr forskere i sirkel over de massive mengdene is som flyter på havet utenfor kysten av Dronning Maud Land.
Foto: Kenichi Matsuoka / Norsk Polarinstitutt
Last ned bilde
Portrett av en mann med kort hår
Geir Moholdt er forsker ved Norsk Polarinstitutt
Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt
Last ned bilde

Følg pressemeldinger fra Norsk Polarinstitutt

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk Polarinstitutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk Polarinstitutt

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye