Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før

Nedgangen kommer nesten utelukkende fra bygg

I august 2026 ble det registrert 206 konkurser i Norge, mot 261 i august 2025. Det er en nedgang på 21 prosent, og det laveste august-tallet siden 2022.

Nedgangen er svært konsentrert. Bygg og anlegg står alene for 25 av de 55 færre konkursene. Antall konkurser i oppføring av bygninger mer enn halveres, fra 37 til 16, mens spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet faller fra 35 til 30.

For byggenæringen samlet er 48 konkurser i august det laveste nivået målt i august etter pandemiårene – godt under 60 i 2023, 70 i 2024 og 73 i 2025.

– Vi ser tydelig at trykket på små og mellomstore byggselskaper letter, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. – Etter to og et halvt år med høye renter, dyre materialer og lav boligbygging har mange av de svakeste aktørene allerede falt fra. De som er igjen møter et marked som gradvis er blitt litt lettere å drive i.

Utenfor bygg og anlegg er bildet i august overraskende stabilt. Varehandelen, som lenge har vært pekt på som en utsatt næring, holder seg tett på fjorårsnivået: detaljhandelen ender på 29 konkurser (mot 27), mens engroshandelen faller lett fra 13 til 11. Eiendomsvirksomhet er også uendret, med 20 konkurser mot 19 i august i fjor.

Innen serveringsbransjen fortsetter den langsomme forbedringen: 22 konkurser i august, ned fra 30 i samme måned i fjor (–27 prosent). Det er det laveste august-tallet for serveringsvirksomhet siden 2022. Også transportsektoren har en tydelig nedgang, fra 8 til 5 konkurser (–38 prosent), mens faglige og tekniske tjenester (arkitekt, ingeniør og teknisk rådgivning) halveres fra 10 til 5.

Færre, men mye større konkurser

Selv om det totale antallet faller, øker størrelsen på selskapene som går konkurs. Snittomsetningen per konkursrammet selskap i august 2026 er 7,5 millioner kroner, mot 6,3 millioner i august 2025 – en økning på 20 prosent. Antall konkurser med omsetning over 50 millioner går fra fire til sju, og for første gang på lenge har måneden også to konkurser med omsetning over 100 millioner kroner. Utviklingen gjelder ikke én enkelt bransje – de tunge sakene er fordelt på både bygg, handel og eiendom.

Likevel er byggenæringen mest synlig i toppen. Fem av månedens ti største konkurser er byggselskaper, ledet an av JK Entreprenørservice AS i Oslo (213,6 mill. kr i omsetning, 15 ansatte) og F8 Entreprenør AS (Oslo, 107,5 mill.). I tillegg kommer Mercur VVS Entreprenør AS (Oslo, 69,0 mill.) og FVS Entreprenør AS (Ørland i Trøndelag, 65,3 mill., 28 ansatte). De tre øvrige på topp sju er alle engroshandelselskaper: Cycle Service Nordic AS i Bærum (93,1 mill.), Max Fritid Engros AS i Rauma (76,5 mill.) og Kontorrama AS i Oslo (61,1 mill.).

– Vi ser konturene av et to-delt marked, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. – I bygg har bredden begynt å hente seg inn, og færre små håndverksbedrifter går overende. Men de større entreprenørselskapene med lange prosjektløp og tunge balanser sliter fortsatt. Det er de gamle, uinnfridde kontraktene fra 2023 og 2024 som utløser konkursene i toppen nå. Og innen engroshandelen ser vi en egen dynamikk der lagerbeholdninger fra pandemiårene og svak krone fortsatt tynger de største aktørene.

Geografien viser et delt land

Åtte av tolv fylker har færre konkurser enn i august i fjor. Størst prosentvis nedgang er i Innlandet (–64 prosent, fra 14 til 5), Rogaland (–50 prosent), Vestfold og Telemark (–44 prosent hver) og Vestland (–42 prosent).

Buskerud og Møre og Romsdal skiller seg ut i motsatt retning. Buskerud går fra 7 til 16 konkurser (+129 prosent), fordelt på Drammen, Ringerike, Lier, Hole, Flå og Øvre Eiker. Møre og Romsdal øker fra 8 til 11.

Oslo og Akershus, som samlet står for 38 prosent av alle konkursene i august, ligger tilnærmet uendret.

Sannsynlige forklaringer

Fair Collection peker på tre bakenforliggende forhold som samsvarer med bildet i tallene: rentekuttene fra Norges Bank gjennom vinteren og våren, en klar økning i igangsettingen av nye boligprosjekter fra og med andre kvartal, og at mange av de svakeste selskapene i næringen allerede er borte etter tre år med krevende marked. Effektene av dette treffer bredden av småbedrifter først, mens større selskaper med lengre prosjektsykluser henter seg saktere inn.

– Vi tror ikke dette er slutten på konkursbølgen i bygg, men vi tror vi ser starten på en normalisering, sier Jensen. – De store fallene vi ser i august handler i stor grad om selskaper som har blødd i lang tid, og de vil fortsette å komme utover høsten. Men grunnvolumet – de mange små konkursene som har preget statistikken hver måned siden 2023 – er i ferd med å avta.

Utsikter

Fair Collection venter at september og oktober vil vise en tilsvarende delt utvikling: en avtakende bredde av konkurser i håndverk og små byggefirmaer, men fortsatt enkelte tunge konkurser i entreprenørleddet. Dersom rentebanen holder og boligmarkedet fortsetter å ta seg opp, kan 2026 ende som det første året siden 2022 med lavere konkurstall enn året før i byggenæringen.

– Det viktigste for norsk næringsliv nå er at kontantstrømmen kommer tilbake i verdikjeden, sier Jensen. – Rentekutt hjelper, men konkursene i august minner oss om at gammel gjeld ikke forsvinner selv om markedet snur.