Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

NVE legger fram oppdaterte estimater for vindkraftproduksjon

1.9.2026 09:57:37 CEST | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) | Pressemelding

Del

Norges vassdrags- og energidirektorat har i senere år tatt i bruk en ny metodikk for å anslå vindkraftproduksjon i et normalår. Årets korrigering gir en reduksjon på 0,7 terrawattimer, og reduserer forventet produksjon fra 15,9 til 15,2 TWh. Estimatene brukes blant annet i NVEs modeller og analysearbeid, og som et grunnlag for å estimere fremtidige inntekter til kommuner og stat fra vindkraft.

Herman Dreyer/NVE

– Etter hvert som vi får mer data om faktisk vindkraftproduksjon justerer vi estimatene våre på hva vi kan forvente at vindkraften vil produsere under normale forhold. Dette gjør vi for å sikre at estimatene bli mer realistiske, sier seksjonssjef i NVE, Magnus Buvik.  

Midlere årsproduksjon er et estimat på gjennomsnittlig produksjon fra et vindkraftverk med normale vindforhold. Den faktiske produksjonen vil variere med vindforhold, markedsstrategier og  vindkraftverkets nedetid. Beregningsmetodikken bidrar til at estimatene stemmer bedre med faktisk produksjon.  

Forventet årsproduksjon nedjusteres  

Tidligere anslo NVE at midlere årsproduksjon fra utbygd vindkraft i Norge var 15,9 terrawattimer (TWh). I år nedjusteres anslaget med 0,7 TWh, som gir en forventet produksjon på 15,2 TWh i et normalår. Arbeidet med korrigeringene er et pågående arbeid i tråd med at mer produksjonsdata blir tilgjengelig.  

Det er viktig å påpeke at det er den faktiske årlige produksjonen som ligger til grunn for blant annet produksjonsavgiften som utbetales til kommuner. At NVE endrer estimatene for vindkraftproduksjon under normale forhold, vil derfor ikke endre inntekter til kommuner eller staten. Det kan derimot gi bedre estimater til budsjettering.  

– Mer realistiske produksjonsestimater kan gi bedre grunnlag for budsjettering. Samtidig vil den faktiske vindkraftproduksjonen varierer fra år til år. Det er derfor viktig å være klar over at uplanlagt nedetid eller lite vind kan gi mindre produksjon, sier Buvik. 

I årets korrigering er reduksjonen i midlere årsproduksjon er størst i budområdene NO3 og NO4. Det skyldes at mange av kraftverkene i disse budområdene enten korrigeres for første gang, eller nå justeres kun basert på historisk produksjon. Justeringene for individuelle kraftverk vises i tabellen.  

Endring i middelproduksjon per prisområde

NVE tok i bruk en ny metode i 2025 

Tidligere ble det kun brukt produksjonsestimater som eierne av vindkraftverkene leverte i detaljplan og konsesjonssøknadene. Estimatene tok ikke hensyn til degradering av turbiner, varige endringer i drift eller feil og endringer som kunne skje fra søknad til kraftverket ble satt i drift.  

Vindkraftproduksjonen har i flere år vært lavere enn forventet og det er flere mulige årsaker til dette. Blant annet kan det være atmosfæriske forhold i Norden som gjør at etablerte simuleringsmetoder overvurderer produksjonen, undervurdering av isingstap, upresise vindmålinger og feil i produksjonskurver til turbiner. Det er også uvisst i hvor stor grad produksjonen synker på grunn av valg operatørene gjør knyttet til lave spotpriser og deltakelse på balansemarkeder.  

Avviket mellom midlere produksjon og faktisk produksjon varierer også mye fra vindkraftverk til vindkraftverk, noe som gjør det vanskelig å gjøre antakelser for alle vindkraftverkene samlet. Anslagene er altså preget av usikkerhet som trekker estimatene i ulike retninger. Både bransjen og NVE jobber løpende med å forbedre estimatene.  

– I fjor var første gang vi korrigerte tallene med en ny metode, og resultatet var da en reduksjon på ca. 1 TWh. Også i år nedjusteres anslagene siden vi nå har faktisk produksjonsdata for flere kraftverk og flere år, forklarer Buvik. 

Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før NVEs databaser er oppdatert med nye verdier for midlere årsproduksjon fra vindkraft på land.  

Vindkraftverk 

Budområde 

Tidligere produksjon (GWh) 

Korrigert produksjon (GWh) 

Korreksjon (GWh) 

Øyfjellet 

NO4 

1320,7 

1135,2 

-185,5 

Kvitfjell 

NO4 

631,2 

507,4 

-123,8 

Geitfjellet 

NO3 

537,1 

469,8 

-67,4 

Sørmarkfjellet 

NO3 

384,0 

333,6 

-50,4 

Stokkfjellet 

NO3 

311,4 

263,6 

-47,8 

Harbaksfjellet 

NO3 

393,9 

352,3 

-41,6 

Hundhammerfjellet 

NO3 

184,1 

152,1 

-31,9 

Storheia 

NO3 

901,1 

873,4 

-27,7 

Kvenndalsfjellet 

NO3 

357,5 

330,0 

-27,5 

Sørfjord 

NO4 

305,0 

279,2 

-25,9 

Frøya 

NO3 

177,8 

158,4 

-19,4 

Kjølberget 

NO1 

194,8 

176,3 

-18,5 

Roan 

NO3 

760,4 

743,4 

-17,0 

Lutelandet 

NO3 

148,6 

135,3 

-13,2 

Okla 

NO3 

75,0 

67,2 

-7,8 

Gismarvik 

NO2 

43,4 

37,7  

-5,7 

 Tabell: Oversikt over korrigerte kraftverk sortert etter størst korreksjon. 

Nøkkelord

Kontakter

Lenker

Om oss

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte Noregs vatn- og energiressursar. NVE varetek også dei statlege forvaltningsoppgåvene innan skredførebygging. NVE skal sikre ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremje ei effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive energisystem og hjelpe til ein effektiv energibruk.

Følg pressemeldinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye