Hvordan påvirker jakta elgens sexliv?

Paringstida er årets mest intense periode for elgen og andre dyr i skogen, men det er ikke bare elgokser som jakter brunstige kyr. Mange tobeinte med rifle er også på jakt.

De siste tiårene er jaktperiodene forlenget i begge ender, og pausen under brunsten har stort sett forsvunnet. Mange har fryktet at dette kan forstyrre elgens paringsatferd, føre til færre kalver året etter og lavere vekt på kalvene om høsten.

Det går nedover med kalvene

Statistikken viser at kalvevekter, og andel kyr sett med kalv, har gått ned i store deler landet fra 1992 og fram til nå. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Faun ønsket å finne ut om dette har sammenheng med økt jakt i brunstperioden.

De har analysert data fra registrering av sett elg og slaktevekter i perioden 1992 til 2023. Mer enn 200 kommuner med ulik praksis for jaktstart og fredning under brunsten er med i undersøkelsen. Forskerne har sammenlignet

• kommuner med brunstjakt i hele perioden
• kommuner som fjernet brunstfredning fra 2002
• kommuner hvor de hovedsakelig jaktet etter brunsten fram til 2016 og fikk mulighet til tidligere jaktstart fra 2017

Kjønnsdriften slår sorgen

– Vi har ikke funnet noe som tyder på at tidspunktet for jakta henger sammen med endringene i antall kalver og vekta på kalvene. Den mest opplagte årsaken til det er at elgen i liten grad blir forstyrret av jakta når den er brunstig, og at kjønnsdriften langt på vei overstyrer kuas sorg ved å miste en kalv rett før paring, sier seniorforsker Erling Johan Solberg i NINA.

Paradoksalt nok er antall kalver og vekta deres mest redusert i kommuner hvor det har vært lite eller ingen jakt før og under brunsten. Det motsatte hadde vært å forvente hvis brunstjakt hadde vært en betydelig årsak til den negative trenden. Nedgangen startet dessuten lenge før jaktstarten ble framskyndet i 2017.

I stedet peker forskerne på andre mulige årsaker til at elgen i norske skoger sliter: Høy tetthet av elg i perioder kan gjøre konkurransen om maten hardere. Klimaendringer kan påvirke tilgangen på beite og kvaliteten på fôret.

For tidlig å frikjenne brunstjakt

I studien ser ikke forskerne noen opplagt effekt på bestandsnivå av jakt under brunstperioden. Likevel mener Solberg at det er for tidlig å utelukke helt at jakta spiller inn.

– Vår tilnærming er relativt grov. Derfor anbefaler vi mer målrettet forskning på om elgen trenger mer beskyttelse i denne sårbare perioden. Radiomerking kan gi nyttig informasjon om elgens atferd når den forstyrres før og under brunsten. Det gjelder også hvordan kua reagerer på at kalven dens blir skutt, sier Solberg.

Han mener dessuten at viltforvaltningen i større grad bør tilrettelegge for å lære av nye tiltak som ønskes innført før de iverksettes permanent. For eksempel kan innføringen av nye jakttidsrammer (brunstjakt) eller andre tiltak utformes som et eksperiment. Tiltaket kan innføres i noen kommuner, mens andre fungerer som kontrollkommuner. Deretter sammenlignes utviklingen i de to gruppene for å avdekke eventuelle utilsiktede effekter av tiltaket.

– En slik tilnærming vil gi oss langt bedre kunnskap om mulige negative effekter av tiltak før de blir innført permanent, mener Solberg.