Ny studie: Oversettere av ukrainske og russiske læremidler må ta vanskelige valg

Krigen påvirker hva som skjer i klasserommet

Krigen i Ukraina har gjort forholdet mellom ukrainsk og russisk så politisk at det merkes helt inn i norske klasserom.

En ny studie av professor Joke Dewilde ved Universitetet i Oslo og professor Natalia Kudriavtseva ved Kryvyi Rih State Pedagogical University viser hvordan to ukrainske oversettere i Norge hele tiden må balansere språkvalg, fleksibilitet og hensynet til elevene når de oversetter digitale læringsmidler.

Elevenes behov veier tyngst

Begge oversetterne har sterke personlige erfaringer med krig, migrasjon og skiftende syn på ukrainsk og russisk, men er likevel praktiske når de velger ord og uttrykk.

De prioriterer det som gjør det enklere for elevene å forstå, selv når det innebærer å bruke begreper som ligner på russisk. Eller å velge uformell tiltaleform for å tilpasse seg norsk skolehverdag.

Studien viser at oversettelse av læremidler ikke bare er et teknisk språkarbeid, men en faglig og etisk krevende prosess der elevenes behov og norske skoleidealer om likeverd hele tiden må veies opp mot ladede språkvalg.

Vil du intervjue en av forskerne bak studien?

Kontakt Joke Dewilde,  professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo