Derfor skårer Norge lavt i en europeisk kartlegging av vold og trakassering i akademia

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Marcela Linková, Anastasia Bogoslavets og Emmalynn Hansen står bak en europeisk kartlegging gjennom EU-prosjektet GenderSAFE. De har sett på hvilke politiske rammeverk landene har for å håndtere kjønnsbasert vold i høyere utdanning og forskning.

Undersøkelsen viser at Norge særlig skårer lavt på to områder: Mangelen på et helhetlig og sektorspesifikt nasjonalt rammeverk for å håndtere kjønnsbasert vold, samt svakt utviklede mekanismer for å evaluere, ansvarliggjøre og å følge med på institusjonenes arbeid på feltet.

Forskerne understreker at Norges relativt lave plassering i kartleggingen ikke handler om manglende innsats eller fravær av relevante virkemidler:

– Norge har etablert viktige juridiske og politiske virkemidler på området. Utfordringen er at disse er fordelt på flere lover, strategier og styringsdokumenter, fremfor å være samlet i ett helhetlig nasjonalt rammeverk om kjønnsbasert vold i høyere utdanning og forskning.

Linková, Bogoslavets og Hansen fremhever blant annet universitets- og høyskoleloven, likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven, regjeringens likestillingsstrategi og meldinger til Stortinget om seksuell trakassering som sentrale i et slikt rammeverk.

– De viktigste utviklingsområdene for Norge ligger i å styrke den nasjonale samordningen av regelverk og retningslinjer på feltet, samt å etablere mer systematiske ordninger for monitorering, evaluering og ansvarliggjøring, poengterer forskerne.

Sammenligner europeiske land

GenderSAFE-studien omfatter land med betydelige forskjeller i styringsformer, rettslige tradisjoner og institusjonelle strukturer. Forskerne mener likevel at man ved å sammenligne får verdifull innsikt i hvordan ulike land tilnærmer seg problematikken.

– Karleggingen bygger på European zero-tolerance code on gender-based violence, vedtatt av ERA Forum i 2024.

Nulltoleranse mot kjønnsbasert vold, inkludert seksuell trakassering, ble en offisiell retningslinje for EUs forsknings- og innovasjonssystem i 2024. Som Marcela Linková tidligere har påpekt til Kifinfo, markerer dette et viktig gjennombrudd i arbeidet med å etablere felles europeiske standarder for et tryggere forsknings- og utdanningsmiljø.

– Dette gir et felles analytisk grunnlag for å vurdere nasjonale rammeverk.

Samtidig advarer Linková, Bogoslavets og Hansen mot å tolke resultatene som en tradisjonell rangering av land. De sammenligner først og fremst ulike politiske og regulatoriske tilnærminger ulike land har.

– Land som kommer best ut i kartleggingen, som Belgia, Frankrike, Irland, Nederland og Portugal, har gjerne egne sektorrettede handlingsplaner eller politiske rammeverk for høyere utdanning og forskning, samt tydeligere krav til rapportering, evaluering og ansvarliggjøring.

– I Norge er mange av de samme elementene til stede, men de er mindre samlet og mindre eksplisitt formulert som nasjonale krav til sektoren.

Få land følger opp

Å holde aktører ansvarlige er det området hvor flest land oppnår lave vurderinger i kartleggingen. Begrepet viser her til systemer for oppfølging og evaluering av om tiltak faktisk blir gjennomført og har ønsket effekt.

– Det er relativt enkelt å vedta strategier og handlingsplaner. Den største utfordringen er å dokumentere om tiltakene faktisk har ønsket effekt.

Mange land har etablerte målsettinger på feltet, men færre evaluerer og monitorerer, mener de.

– Uten å evaluere vet vi ikke hvilke tiltak som fungerer, hvilke utfordringer som vedvarer, eller hvilke endringer som bør gjennomføres.

Forskerne trekker frem sentrale virkemidler som blant annet rapporteringskrav, evalueringer og tydelig lederansvar.

– Ansvarliggjøring handler ikke om kontroll som et mål i seg selv. Det handler om kunnskapsutvikling, læring og kontinuerlig forbedring.

Veien videre for Norge

Forskerne identifiserte tre prioriterte områder de mener norske myndigheter bør rette særlig oppmerksomhet mot.

For det første bør eksisterende regelverk, strategier og styringsdokumenter samordnes bedre og gjøres mer tilgjengelige.

– Norge har allerede mange av de nødvendige formalitetene på plass, men disse er spredt på tvers av flere dokumenter, regelverk og ordninger.

For det andre bør forventningene til institusjonenes arbeid være mer konkret, særlig når det gjelder å forebygge, rapportere og håndtere saker.

For det tredje er det behov for mer systematiske ordninger for monitorering, evaluering og ansvarliggjøring. Forskerne peker på at tydelige mål, indikatorer og rapporteringsrutiner er viktige for å sikre kunnskap om tiltakenes implementering og effekter.

– En mer systematisk bruk av mål, indikatorer og evalueringer vil kunne bidra til videre utvikling av feltet, sier forskerne.

Les hele saken og se svaret fra Kunnskapsdepartementet hos Kifinfo