UiT minnes Kong Harald

Hans Majestet Kong Harald er død. UiT Norges arktiske universitet minnes en sterk forsvarer av den åpne samtalen, der vi lytter til hverandre med et ekte ønske om å forstå de som lever og tenker annerledes enn vi gjør selv. «For det kan skje noe magisk når vi faktisk lytter til hverandre», sa Kong Harald så klokt. Han presiserte at den åpne samtalen er en investering som kan koste den enkelte av oss. Norge kan derfor minnes en konge som våkent vedlikeholdt demokratiet og holdt veggene i ytringsrommet oppe.

Kong Harald brukte sitt liv og sin gjerning til å fremme fellesskap i et mangfoldig samfunn. I Sápmi vil Kongen bli husket for ordene på åpningen av Sametinget i 1997, der han erkjente og beklaget statens urett mot de samiske befolkningene gjennom en hard fornorskningspolitikk, og han slo fast at «den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer». Mange av UiTs ansatte opplevde et løft i oppgaven med å revitalisere svekket og tapt språk, kultur og samfunnsliv av Kongens ord om at den norske staten har et ansvar for å legge til rette for sterke, levedyktige samiske samfunn.

Vi kunne høre hvor viktig mangfoldet var for Kongen også i hans nyttårstale til det norske folk i 2023. Der la han vekt på at den norske uretten mot samer, kvener og skogfinner har blitt et kulturelt tap for oss alle. På denne måten la Kongen grunnlaget for et forsoningsarbeid som også skal øke kunnskapen i majoritetsbefolkningen om minoritetene og urbefolkningen.

I løpet av sine 35 år på tronen besøkte Kong Harald UiT en rekke ganger. Den første gangen Kongen var på besøk var på UiTs 25-årsjubileum i 1993, og den siste gangen ble på 50-årsfesten i 2018. Engasjementet for unges framtidstro, og at Kongen så sin egen rolle i å bygge denne, ble ofte synlig i møtene på UiT. At Kongen likte seg godt i det maritime miljøet ble tydelig da han ledsaget andre lands statsoverhoder om bord på forskingsskipet FF Helmer Hanssen.

Da Kong Harald og Dronning Sonja tok imot det svenske kongeparet i 2013, fikk begge landene se verdien av det gode akademiske samarbeidet mellom de nordlige universitetene. Når den geopolitiske situasjonen gjør at flere ser mulighetene for mer og bredere samarbeid på tvers av grensene nord i Norden, kan vi takke Kong Harald for hans mange bidrag til å styrke de nordiske relasjonene gjennom hele hans regentperiode.

I sin siste nyttårstale framhevet Kongen at 2026 Totalforsvarsåret. At en befolkning som står sammen og hvor hver og én bidrar så godt de kan er vårt beste sivile vern i fred og krise. På sine mange reiser i hele landet så kongeparet hvor viktig det er med robuste lokalsamfunn i hele vår langstrakte geografi. Samtidig snakket Kongen varmt om å holde fast ved internasjonalt samarbeid – for vi har ingen gode alternativer.

Fra UiT hilser vi nå Norges nye konge, Kong Haakon, og Dronning Mette-Marit, velkommen til sine gjerninger og nye oppgaver. Den nye Kongen har allerede vist interesse og engasjement for arktiske miljø. Som Kronprins brukte han rollen til å spre kunnskap og vekke ansvar for klimaendringer i nordområdene, blant annet som deltaker på UiTs formidlingsekspedisjon over Grønlandsisen i 2022.

Den beste måten vi som samfunn og enkeltmennesker kan hedre hans far, Kong Harald, vil være å lytte til hverandre for å forstå. Vi tar vare på Kongens ord om å ta hverandre i beste mening: «Det kan være slitsomt, men det er verdt innsatsen i lengden».

Vi lyser fred over Kong Haralds minne.