Større forskjell mellom eksamens- og standpunktkarakter i mindre sentrale kommuner

For å undersøke om det finnes tydelige mønstre i hvordan elever i kommuner med ulik grad av sentralitet blir vurdert, har Utdanningsdirektoratet analysert forskjeller i karakterer på eksamen og standpunkt i matematikk de tre siste årene.

Les analysen her

Funnene tyder på at elever i de minst sentrale kommunene får høyere standpunktkarakterer sammenlignet med eksamenskarakteren enn elever i de mest sentrale kommunene. 

Variasjon i karakterene 

Ny forskning fra NTNU  viser at det er stor variasjon i hvordan standpunktkarakterene settes mellom fag, lærere og skoler.

– Standpunkt og skriftlig eksamen måler elevenes kompetanse ulikt, så like karakterer er ikke et mål i seg selv. Men systematiske karakterforskjeller over tid mellom standpunkt og eksamen på tvers av skoler eller kommuner tyder på en ulik vurderingspraksis, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist.

Hvorvidt lærerne har tilgang til faglige felleskap og arenaer der de kan samarbeide ser ut til å påvirke forskjellene, viser forskningen.

– Vi vet at det kan være utfordrende å få til gode vurderingsfellesskap på de minste skolene og i de minst sentrale kommunene. Samtidig vet vi at noen får dette til gjennom å etablere nettverk og samarbeide med andre skoler og kommuner. Dette er derfor noe vi oppfordrer til. Det er viktig at elevene får en rettferdig standpunktvurdering. 

Høyere eksamenskarakterer i engelsk skriftlig

Siden innføringen av de nye læreplanene høsten 2021 har snittkarakteren på skriftlig eksamen i engelsk gått opp med 0,4 karakterpoeng. Snittkarakteren i de andre fagene har endret seg mindre i denne perioden.

At karakterene i engelsk øker, samsvarer med resultatene fra nasjonale prøver, der resultatene i engelsk også har økt de siste årene.

Uendrede standpunktkarakterer i de fleste fag

Gjennomsnittlig standpunktkarakter i de fleste fag er uendret sammenlignet med i fjor, viser analysen av årets karakterer.

Jentene har i snitt høyere standpunktkarakterer enn guttene i de fleste fag. Et unntak er kroppsøving, der guttene i snitt har 0,2 karakterpoeng høyere enn jentene. Kjønnsforskjellen er også liten i matematikk. Jentene oppnår i snitt kun 0,1 karakterpoeng mer enn guttene.

Guttene fikk høyere eksamenskarakter i matematikk for første gang

For første gang siden 2007 – 2008 fikk guttene høyere snittkarakter på skriftlig eksamen i matematikk enn jentene.  Det er første gang på 18 år at jentene ikke får høyere, eller samme karakterer enn guttene i alle fag på skriftlig eksamen.

Forskjellen i snittkarakter på eksamen i matematikk er relativt liten med kun 0,1 karakterpoeng i guttenes favør. Også i engelsk er kjønnsforskjellen liten. Jentene oppnår i snitt kun 0,2 karakterpoeng mer enn guttene. I norsk skiller det mye mer mellom kjønnene. Jentene oppnår i snitt 0,6 og 0,4 karakterpoeng mer i norsk hovedmål og norsk sidemål enn guttene.