Langtrekkende missiler utfordrer strategisk stabilitet

Denne avhandlingen undersøker de strategiske effektene av konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen. Nyere kriger og konflikter har vist at konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen ikke lenger betraktes som utelukkende slagmarkvåpen. I stedet strekker bruken seg langt forbi frontlinjen og bakre områder, dypt inn i en motstanders strategiske rom, for å frembringe strategiske effekter. Til tross for økende bruk av konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen, gir eksisterende forskning begrenset forklaring på hvordan disse strategiske effektene systematisk kan vurderes og hvilke implikasjoner de har for strategisk stabilitet. 

Samlet sett gir doktoravhandlingen en helhetlig vurdering av hvordan konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen, og deres strategiske effekter former strategisk stabilitet (forstått som krisestabilitet og rustningskappløpsstabilitet). Et gjennomgående tema i avhandlingen er at denne stabiliteten ikke bare formes av kapasitetene til våpensystemene, men kanskje særlig av motstandernes trusseloppfatninger av hverandre og hvordan og hvorfor våpnene kan bli brukt. Med andre ord truer de strategiske effektene av konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen den strategisk stabiliteten på to ulike måter: materielle (våpnenes kapasitet og bruk) og kognitive (hvordan man oppfatter fienden).

Fabian Hoffmann er stipendiat ved Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo. Hans forskning fokuserer på missilteknologi, kjernefysisk strategi og europeisk avskrekking, og er publisert i blant annet Journal of Strategic Studies, Foreign Policy og Foreign Affairs. Han er også forfatter av «Missile Matters», en profesjonell blogg hvor han leverer tidsaktuelle ekspertanalyser av missilteknologi og kjernefysiske utviklingstrekk på verdensbasis.