Vi vil bruke av samfunnsutbyttet for å få flere unge i jobb

Mitt første møte med arbeidslivet fikk jeg som 14-åring, som ekstravakt på kiosk og bensinstasjonen på Lyngseidet. Der fikk jeg ansvar, ble vist tillit og opplevde hvor mye det betyr å være en del av et fellesskap. Den erfaringen har jeg tatt med meg videre i livet.

Stor effekt av tidlig jobb

Tidlig arbeidserfaring betyr mye. Forskning viser at unge som har sommerjobb eller deltidsjobb før de fyller 17, senere får en sterkere tilknytning til arbeidslivet og høyere inntekt enn jevnaldrende uten denne erfaringen. Den første jobben gir dessuten mer enn lønn på konto. Den gir mestring, relasjoner, kunnskap om arbeidslivet og den første linjen på CVen.

I Nord-Norge står kanskje så mange som 11 000 unge mellom 20 og 29 år utenfor arbeid og utdanning. Vi vet ikke nøyaktige tall, men det er uansett veldig mange i en landsdel med bare 485 000 innbyggere. Bak tallet står unge mennesker med ulike forutsetninger. Noen kan gå rett inn i en jobb. Andre trenger kvalifisering, helsehjelp eller annen oppfølging. Felles for alle er at de fortjener en reell mulighet til å delta og bidra.

Endringer og nye utfordringer

Samtidig må vi erkjenne at inngangen til arbeidslivet har endret seg de siste årene. Mange av jobbene som tidligere ga ungdom den første arbeidserfaringen, finnes ikke lenger. Automatisering, selvbetjening og nye forretningsmodeller har fjernet en del av de tradisjonelle ungdomsjobbene. Da må vi skape nye. Det produseres og tilbys stadig flere produkter og tjenester som er rettet mot unge. Unge kjenner målgruppen, trendene, teknologien og kanalene. Hvorfor skal de ikke også få arbeide med innholdet, tjenestene, arrangementene og produktene som utvikles for dem? Næringslivet må tenke bredere om hvilke oppgaver unge kan løse, og være mer villig til å åpne døra.

Dette handler også om Nord-Norges framtid. Vi blir færre i yrkesaktiv alder og flere som trenger helsetjenester og oppfølging. Kampen om arbeidskraften vil tilta. Da har vi ikke råd til at tusenvis av unge blir stående utenfor. Utenforskap er først og fremst en belastning for den enkelte, men det svekker også fellesskapet, og dermed også velferdsstaten.

Nasjonalt og lokalt ansvar

Regjeringen har gjennom Ungdomsløftet satt som mål å få 30 000 flere unge under 30 år i jobb innen 2030. Det krever innsats fra flere. Arbeidsgivere må gi unge den første sjansen. Fagbevegelsen må bidra til at det skjer innenfor trygge rammer. Politikerne må rydde i regelverk og virkemidler, slik at terskelen for å ansette unge blir lavere.

SpareBank 1 Nord-Norge skal også ta ansvar. Sparebankmodellen bygger på at kapital, lokalt eierskap og samfunnsansvar henger sammen. Gjennom Samfunnsløftet bruker vi i SpareBank 1 Nord-Norge store deler av overskuddet vi skaper til å utvikle landsdelen. Å jobbe for å redusere utenforskap og øke samfunnsdeltagelsen er prioritert under en satsing vi kaller Fremtidsklar.

Og vi har erfaring å bygge videre på. Gjennom 1000 jobber, i samarbeid med LO og NHO, har vi mobilisert bedrifter i nord til å tilby unge sommerjobb. Seks av ti unge i Nord-Norge mellom 15 og 22 år hadde sommerjobb i fjor. Det er langt over landsgjennomsnittet. Det viser at målrettet innsats virker.

Nå må vi ta neste steg. Vi vil bruke kunnskap, partnerskap, nettverk og penger til tiltak som gir flere unge en vei inn i arbeid, utdanning og fellesskap. Vi kan også bidra til å redusere kostnaden og risikoen for bedrifter som vil gi unge den første sjansen.

Alle som er i arbeid i dag, har en gang fått sin første mulighet. Nå vil vi gjøre vårt for at flere unge i nord får sin.