Her er de 3 finalistene til Årets Unge Bonde 2026

For 17. år på rad skal Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet og McDonald’s Norge hedre unge bønder. I vår kom det inn over 500 nominasjoner av fremoverlente, unge bønder som gjør en ekstra innsats for folk og dyr rundt seg. 10 kandidater, fra Agder til Troms, gikk videre som semifinalister og gjennom sommeren har publikum stemt frem sine favoritter. Engasjementet har vært stort! Nå skal fagjuryen avgjøre hvem som vinner. Prisen deles ut under åpningen av Dyrsku’n i Seljord 11. september.

Ambjørg Skibdalen (25) fra Tinn

Ambjørg Skibdalen* driver Skibdalen Gard i Telemark, sammen med mannen Tommy. Tommy jobber offshore deler av året. Da er Ambjørg alene om drifta og de to barna. Hun er oppvokst på gård, har agronomutdanning og bachelor i husdyrvitenskap fra NMBU og har også bakgrunn som avløser.

– Det er veldig stas å være finalist. Vi har lagt ned mye arbeid i å bygge opp og utvikle drifta, så det betyr mye at det vi gjør blir lagt merke til, sier Ambjørg.

På gården har de 50 vinterfôra sau og 27 ammekyr. Gården er på cirka 4600 dekar, med fulldyrka jord, innmarksbeite og produktiv skog.

Bygger opp drifta stein for stein

Da Tommy startet opp med sau i 2016, var det ingen drift på gården. Siden har de to bygget om gamlefjøset, utvidet låven med tallefjøs og investert i nytt fjøs med plass til 40 ammekyr.

På lang sikt drømmer de også om melkeproduksjon.

– Vi prøver å bruke de ressursene gården har på best mulig måte. Det handler om å bygge videre steg for steg, og skape en drift som passer både dyra, jorda og oss som familie, forteller Ambjørg.

Dyrevelferd og klimaarbeid i praksis

Ambjørg jobber forebyggende med dyrehelse; godt grovfôr, smittevern, vaksiner, parasittkontroll og klauvskjæring. I fjøset har de friområder for både lam og kalver, med mulighet for tilpasset fôring.

På gården er de opptatt av grovfôrkvalitet. De har ryddet fram gammelt kulturbeite, fornyet eng og utbedret drenering. De bruker Nofence-klaver på alle dyr, noe som gir god oversikt og gjør det mulig å bruke utmarksbeite godt.

Ambjørg er aktiv bruker av klimakalkulatoren, har hatt klimarådgivning og fått klimatiltaksplan. Hun er også spydspissbonde i Norges Bondelag og prosjektleder for Klimasmart Bonde Telemark.

– God dyrevelferd starter med godt forebyggende arbeid. Vi vil at dyra skal ha en best mulig start på livet, og at de skal få bruke beiteressursene så godt som mulig, forklarer Ambjørg.

Engasjert i bygda

Ved siden av gårdsdrifta har Ambjørg flere frivillige verv. Hun er blant annet nestleder i Blefjell Idrettslag og styremedlem i Hovin Grendelag og Telemark Senterungdom.

Hun deler også fra bondens hverdag på TikTok og Instagram. Målet er å vise hvordan livet er som bonde og småbarnsforelder. Gården har også tatt imot både skoler og barnehage.

– Jeg ønsker å vise fram en ærlig bondehverdag. Det er mye jobb, men også utrolig meningsfullt å jobbe med dyr, jord og matproduksjon, avslutter Ambjørg.

*Ambjørg het inntil nylig Uverud, men nå har hun og mannen byttet etternavn til Skibdalen.

Joar Straume (22) fra Mindlandet

Joar Straume kommer fra en gård utenfor Bergen, men hadde ikke odel. Drømmen om egen gård var sterk og som 20-åring bestemte han seg for å flytte til ei lita øy på Helgelandskysten i Nordland. Før visning hadde han ikke vært nord for Molde.

– Jeg hadde en sterk drøm om å drive egen gård. Da muligheten kom, måtte jeg bare gripe den, sier Joar Straume.

Siden høsten 2024 har Joar drevet Nordbostad gård. Etter giftemål i mars 2026 er kona Elena også aktivt med i drifta.

Satser på melk på Helgelandskysten

Gården har melkeproduksjon på cirka 270 tonn, med rundt 42 melkekyr. I tillegg har de ammekyr av rasen Hereford, noen kystgeiter og cirka 470 mål fulldyrka jord. Beitemulighetene er gode, med 140 mål innmarksbeite og 1000 mål utmark.

– Det er fint å kunne bygge opp gården. Vi har mange gode muligheter for videre utvikling, med mange gode ressurser, sier Joar. 

Tett på dyra

For Joar handler dyrevelferd om tett oppfølging. Han går flere tilsynsrunder daglig, gir godt fôr, vitaminer og saltstein, og sørger for et tørt miljø. Han har flyttet småkalvene over på halm, lagt liggepall og gummi i bingene, satt inn leker og kjøpt kjøleskap og råmelkstester. Målet er at kalvene alltid skal få god råmelk uten bakterier.

– Jeg liker veldig godt å være sammen med dyra, Jeg er tett på dyra hver dag. Små tiltak kan bety mye, særlig for kalvene. Målet er at de skal få en trygg og god start, forklarer Joar.

Smarte valg for jord, beite og drift

Joar bruker klimakalkulatoren og er opptatt av god agronomi. Beiting, god utnyttelse av gras- og jordressurser og å ta vare på kulturlandskapet er viktig i drifta.

Kystgeitene beiter kystlynghei, og slangesprederanlegget gir bedre bruk av husdyrgjødsla. Han har også begynt med markstakk og planlegger plansilo for å spare plast, drivstoff og dekkslitasje.

Siden overtakelsen har han tatt i bruk Monil-klaver for å optimalisere bruken av utmarksbeite. Han har også kjøpt flere kyr og leid melkekvote.

– Jeg prøver hele tiden å finne løsninger som gjør drifta bedre. Det handler om alt fra beitebruk, gjødsel, grovfôr og investeringer som gir bedre ressursutnyttelse, forklarer Joar.

Viser fram livet som ung bonde

Joar har engasjert seg i lokalsamfunnet, både gjennom bondelaget og som lokalpolitiker. Han inviterer stadig folk på besøk til gården.

På Facebook-siden til Nordbostad gård deler han bilder og videoer fra hverdagen. Han viser ærlig frem både oppturer og nedturer, og gir folk et ekte innblikk i livet som ung bonde på Helgeland.

– Jeg vil vise hvordan det faktisk er å være ung bonde. Det er både oppturer og nedturer, men det er også et veldig fint liv, avslutter Joar.

Iselin Mentzoni Eliassen (27) og Jørgen Juul Thomassen (29) fra Kvænangen

Iselin og Jørgen driver Buktenes gård i Troms. Gården er kommunens siste melkebruk. Jørgen har jobbet fast på gården siden 2017, og paret har eid gården siden 2023. Iselin jobber deltid i hjemmetjenesten.

Gården har rundt 30 melkekyr og 30 ungdyr. Siden overtakelsen har de nesten doblet melkekvoten og arealet jord de drifter.

– Det betyr mye å være finalister. Vi er stolte av gården vår, og av å være med på å holde melkeproduksjonen i gang i Kvænangen, sier Iselin Mentzoni Eliassen og Jørgen Juul Thomassen.

Satser på framtid som bønder

Iselin og Jørgen har hatt fokus på å utvikle gården, øke produksjonen og å skape en fremtidsrettet drift med dyrevelferd i sentrum.

De har investert i blant annet nytt fjøs, melkerobot, traktor og fôrmikser med automatisk fôring. Et påbygg til 19 millioner kroner skal øke melkekvoten til 450 000 liter.

– Vi har valgt å satse fordi vi tror på framtida her. Målet er å bygge ei drift som er god for dyra, god for oss og god for gården videre, forteller Jørgen.

Rolige dyr og god oppfølging

Dyrevelferd er hovedprioritet i drifta. Iselin og Jørgen tilrettelegger for at dyra skal ha det best mulig, med tett oppfølging og at de utsettes for minst mulig stress. De har investert i vannsenger til melkekyrne, noe som skaper stor interesse fra bønder i hele regionen. 

Iselin har kalvehelse som en av sine spesialiteter. Hun skal også ta klauvskjærerkurs og er påmeldt hovslagerkurs til høsten.

– Vi ønsker at dyra skal ha det rolig og godt. Når vi kjenner dyra godt, kan vi følge dem opp tettere og gjøre hverdagen deres bedre, sier Iselin.

Jørgen er eierinseminør. Det gjør at dyrene kan insemineres av en de kjenner. Paret opplever at kyrne er roligere når dette gjøres av en kjent person.

- For oss så er kua bare en liten del av vårt livsløp, men for kua så er vi en del av hele deres livsløp. Derfor er dyrevelferd så viktig for oss, forklarer Jørgen.

Tester nye løsninger

Paret er spydspissbønder, bruker klimakalkulatoren og har laget klimaplan. Etter at de tok over driften, gikk de fra én til to slåtter. Det har bidratt til økt melkeproduksjon.

De prøver også ut andre frøblandinger og metoder enn det som er vanlig i regionen. De har kjøpt en norsk direktesåmaskin som skal brukes til biologisk brakking. Målet er å redusere behovet for sprøytemidler, øke engas levetid og forbedre kvaliteten på fôret.

I tillegg har de kjøpt en mobil gjødselseparator. De har startet et prøveprosjekt for å lage torvfri hagejord av tørrstoffet fra husdyrgjødsla.

– Vi liker å prøve ut nye løsninger. Noe handler om klima og ressursbruk, og noe handler om å få bedre fôr og friskere jord, sier Jørgen.

Ambassadører for landbruket

Iselin og Jørgen bruker mye tid på verv og formidling. Jørgen har flere verv i Kvænangen Bondelag og sitter i fylkesstyret i Troms Bondelag. Han har også vært fylkesleder i Troms 4H, produsentlagsleder, nestleder og genokontakt i TINE og TINE-ambassadør.

Iselin jobber med et Inn på tunet-tilbud på gården. Fra høsten av skal de ha et ettermiddagstilbud for ungdomsskoleelever. Hun er også årsmøteutsending for Inn på tunet, tillitsvalgt i Fagforbundet, tidligere leder i Kvænangen rideklubb og aktiv i Norsk Folkehjelp.

Paret deler aktivt fra gården i sosiale medier, tar imot besøk og har jevnlig skoleklasser på gården.

– Vi synes det er viktig å åpne gården og vise fram hva landbruket er. Når folk får komme tett på, får de også mer forståelse for maten og dyra, avslutter Iselin og Jørgen.

Om kåringen:

Årets Unge Bonde er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet Agri og McDonald’s Norge. Kåringen skal løfte frem unge, dyktige bønder som satser på bærekraftig matproduksjon og inspirerer andre til å velge landbruket som yrkesvei.