Kasakhstans interreligiøse senter: Astana-kongressen må gå fra dialog til handling

I et intervju med The Times of Central Asia forklarer Gulsana Kozhabay, styreleder for Det internasjonale senteret for interreligiøs og religiøs dialog, hvordan kongressen kan utvide arbeidet mellom de treårige møtene, samtidig som den beholder sin politiske nøytralitet.

Hun uttaler seg på egne vegne og snakker blant annet om grensene for religiøst diplomati i konflikten i Gaza. Hun forteller også om Kasakhstans mål om å utvikle en egen skole for religiøst diplomati, og hvorfor hun mener at dialog mellom religioner i større grad må føre til praktisk handling, ikke bare erklæringer.

TCA: Hvilken rolle kan Kasakhstans humanitære og religiøse diplomati spille for å fremme fred, og hvordan kan Det internasjonale senteret bidra?

Kozhabay: La oss først forklare enkelt hva religiøst diplomati betyr. I dette intervjuet bruker vi begrepet først og fremst om diplomati mellom religioner. Det omfatter flere områder: forholdet mellom ulike religioner, dialog innenfor én religion, kontakt mellom de abrahamittiske religionene og arbeid på lokalt, regionalt og internasjonalt nivå. Religiøse ledere og organisasjoner kan samarbeide med stater, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet, eller arbeide på egen hånd.

Mange forskere mener at vi lever i en post-sekulær tid. Jürgen Habermas er en av de fremste teoretikerne knyttet til dette synet. Modernisering og teknologisk utvikling har tydeligvis ikke ført til at religion har forsvunnet fra samfunnet. Religion spiller fortsatt en viktig rolle i samfunn, kultur og også politikk. I mange land, blant annet Vatikanet, land i Midtøsten, Egypt, Israel, USA og Russland, har religiøse ledere stor tillit og innflytelse i samfunnet og direkte kontakt med svært store grupper mennesker. Habermas er særlig kjent for tanken om et post-sekulært samfunn, der religion fortsatt har en plass i det offentlige livet.

Religiøst diplomati kan selvsagt ikke hindre eller løse alle konflikter og kriser, og det kan heller ikke erstatte politiske forhandlinger. Den viktigste verdien ligger i å holde kommunikasjonskanaler åpne ved siden av den politiske dialogen, eller når den politiske dialogen blir vanskelig. Å redusere mistillit, motarbeide hatprat og forklare folk hvorfor fred og menneskeliv er viktig, er sentrale deler av religiøst diplomati. Dette kommer også fram i Astana-fredserklæringen fra 2025. I sin miljøencyklika Laudato si’ skrev pave Frans at religioner bør gå i dialog for å beskytte naturen, forsvare fattige og bygge nettverk basert på respekt og fellesskap.

Kasakhstan har alltid støttet fredelig dialog og en konstruktiv internasjonal linje. Dette er en av våre styrker. Vi hevder ikke at vi er en stormakt, og vi prøver ikke å påtvinge andre land våre beslutninger. Kasakhstan har rollen som en mellommakt som kan bygge broer, samle ulike parter rundt samme bord og tilby nøytrale steder for dialog.

Dette er også en del av Kasakhstans myke makt. Kasakhstan har tillit som et land som konsekvent støtter dialog, både politisk og mellom kulturer, religioner og sivilisasjoner. Presidenten har snakket om behovet for å samle religiøse lederes innsats og skape en global fredsbevegelse. Ideen fikk positive reaksjoner fra våre internasjonale partnere og ble tatt inn i Astana-fredserklæringen fra 2025.

Etter min mening trenger dette ikke å bli en ny internasjonal organisasjon. Det finnes allerede nok av dem. I dag bør en global fredsbevegelse heller forstås som et bredt begrep. Den kan for eksempel ta form av utdanningsprogrammer eller humanitære prosjekter. Hver deltaker kan bidra på sitt eget fagområde.

Det er denne praktiske tilnærmingen vi forsøker å følge ved senteret. Etter den åttende kongressen samarbeidet vi med internasjonale partnere fra flere land om utkast til dokumentene «Religionenes rolle i kampen mot klimaendringer» og «Etiske retningslinjer for bruk av kunstig intelligens».

Et annet viktig område er arbeidet med Bambino Gesù-barnesykehusets «Charter of Rights of the Incurable Child», som vi ønsker å bidra til å fremme sammen med Den hellige stol. Dokumentet skal beskytte verdigheten, rettighetene og interessene til særlig sårbare barn og støtte familiene deres.

Klimaendringer, kunstig intelligens og barns rettigheter kan ved første øyekast virke som helt andre temaer enn religiøs dialog. De henger likevel tett sammen. Initiativet «For global enhet, rettferdig fred, harmoni og utvikling» ser på rettferdig fred som noe mer enn fravær av krig. En rettferdig fred krever ansvarlig bruk av teknologi, respekt for menneskeverdet og miljøet, og ansvar for kommende generasjoner. Religiøse ledere kan tilføre disse diskusjonene en moralsk dimensjon og formidle dette til millioner av mennesker.

Kilde: The Times of Central Asia, 5. august 2026.
Utdrag fra intervjuet.

https://timesca.com/astana-congress-global-peacebuilding/