Solid resultat er godt nytt for unge utenfor arbeid og utdanning

Dette er 192 millioner kroner lavere enn etter samme kvartal i 2025. Konsernsjef Hanne Karoline Kræmer sier dette om tallene: 

– Jeg er godt fornøyd med tallene vi legger frem. Vi tar fortsatt markedsandeler fra konkurrentene våre, og når alle våre finansielle mål. I et marked der underliggende kredittvekst har flatet ut, betyr vekst for SpareBank 1 Nord-Norge at vi er svært konkurransedyktig. Det er også målet vårt. 

Kræmer ønsker igjen å sette søkelyset på samfunnsutviklingen i Nord-Norge, og mener dette i øyeblikket bør oppta oss mer enn desimaler i regnskapet. 

– Etter første kvartal etterlyste vi større handlekraft for å styrke beredskap, infrastruktur og verdiskaping i nord. Det står vi fast ved. Men et fremtidsklart Nord-Norge handler også om mennesker. Landsdelens innbyggere blir eldre, mange kommuner får færre innbyggere i yrkesaktiv alder, og kampen om arbeidskraften tiltar. Da har vi ikke råd til at unge som både kan og vil bidra, blir stående utenfor, sier Kræmer. 

11.000 unge i nord står utenfor arbeid og utdanning 

På landsbasis står om lag 114.000 personer mellom 20 og 29 år utenfor arbeid og utdanning. NAVs fylkestall tilsier at nær 11.000 av dem bor i Nordland, Troms og Finnmark – i underkant av ti prosent av totalen. 

– Å omtale disse unge som en «reserve» må ikke forstås som at alle står klare til å gå rett inn i en jobb. Mange trenger kvalifisering, helsehjelp eller tett oppfølging. Men de representerer et stort menneskelig og samfunnsøkonomisk potensial. For Nord-Norge kan det være avgjørende om vi lykkes med å åpne døren til arbeid, utdanning og fellesskap, sier Kræmer. 

Hun peker på et tydelig paradoks: Bedrifter og offentlige virksomheter mangler folk, samtidig som tusenvis av unge står utenfor. Den første jobben – enten det er en sommerjobb, læreplass, praksisplass eller deltidsjobb – kan gi arbeidserfaring, mestring, nettverk og den første linjen på CV-en. 

– Dette løses ikke av én aktør alene. Myndighetene må gi målrettet oppfølging, partene må finne gode rammer, og arbeidsgiverne må senke terskelen og gi flere en reell første sjanse. Regjeringens Ungdomsløft, med mål om 30.000 flere unge i jobb innen 2030, er en viktig ambisjon. Nå må den omsettes i konkrete muligheter lokalt, sier Kræmer. 

Vil ta et tydeligere ansvar 

Denne uka møtte Kræmer statsråd Kjersti Stenseng for å diskutere hvordan sparebankene kan bidra til at flere unge kommer tidlig inn i arbeidslivet. Under Arendalsuka, tirsdag denne uka, lanserte SpareBank 1-bankene, sammen med LO, en felles satsing på området, med særlig vekt på den første jobben og tettere samarbeid mellom arbeidsliv, myndigheter og samfunnsaktører. Samtidig signerte de på regjeringens Ungdomsløfte, som de aller første fra finansbransjen. 

Arbeidet forankres i Samfunnsløftet, SpareBank 1 Nord-Norges strategi for anvendelse av samfunnsutbytte. Der er utenforskap løftet fram som ett av de prioriterte områdene under satsingen «Fremtidsklar». Banken vil bruke kunnskap, partnerskap og penger til mer målrettede initiativer som styrker deltakelse og tilhørighet. 

– Dette handler først og fremst om mennesker som fortjener muligheten til å bidra. Men det handler også om Nord-Norges framtid. Når vi blir færre og eldre, må vi mobilisere flere av dem som allerede bor her. Å gi unge en vei inn er både god samfunnspolitikk og nødvendig arbeidskraftpolitikk, sier Kræmer. 

Nøkkeltall konsern per 30. juni 2026:  

• Resultat før skatt: 1 986 mill. kr. (2 178)  
• EK-avkastning: 16,1 % (19)  
• Kostnadsprosent: 33,8 % (31,7)  
• Utlånstap: 39 mill. kr. (27)  
• Ren kjernekapitaldekning: 16,9 % (16,2%)  

(Sammenlignbare tall for samme tidspunkt i 2025 i parentes)