Gutter og jenter møter ulike verdener i sosiale medier

– Vi ser tydelige forskjeller i hva gutter og jenter møter i sosiale medier. Vi vet ikke om disse forskjellene primært skyldes ulike interesser eller algoritmiske vridninger. Men funnene reiser viktige spørsmål om hvordan plattformene påvirker ungdommenes valg og mediebruk, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Analysen bygger på aktivitetsdata fra 13–16-åringers feeder på TikTok og YouTube, og er gjennomført av Analyse & Tall i samarbeid med Medietilsynet. Til sammen er litt over 52 000 TikTok-videoer og rundt 192 500 YouTube-videoer analysert.  

Kjønnsforskjeller også for skadelig innhold

To prosent av TikTok-videoene og tre prosent av YouTube-videoene i analysen faller inn under Medietilsynets definisjon av skadelig innhold. Vold er den største kategorien, og utgjør over 40 prosent av det skadelige innholdet på begge plattformene.

Gutter eksponeres i større grad enn jenter for innhold om kriminalitet og rus, særlig på YouTube. For jenter er kroppspress og spiseforstyrrelser den største kategorien skadelig innhold på begge plattformene. 

Hundrevis av videoer hver dag

På TikTok ser ungdommene i gjennomsnitt 628 videoer på en aktiv dag, fordelt på rundt 18 økter. Én av fem bruker TikTok mer enn tre timer daglig. På YouTube ser de unge i gjennomsnitt 57 videoer. Nesten åtte av ti av disse er kortere enn tre minutter. 

Underholdning er den største innholdskategorien på begge plattformene og utgjør nær 40 prosent. YouTube er tydelig preget av gaming og gambling, mens TikTok har mer idrett, livsstil, mote og skjønnhet, samt nyheter og helseinnhold. Dette må også sees i sammenheng med at en større andel gutter enn jenter er på YouTube, mens det er motsatt for TikTok.

Kjønnsforskjellene når det gjelder innhold samsvarer i stor grad med ungdommenes egne svar i Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2026. En større andel gutter enn jenter følger innhold om gaming og sport, mens det er omvendt for innhold om mote, klær, sminke og psykisk helse. 

Algoritmene kan forme mediebruken

Sosiale medier er også en viktig inngang til nyheter for ungdom. TikTok er tjenesten flest tenåringer bruker for å få med seg nyheter, og mange opplever at nyheter «bare dukker opp i feeden». 
Analysen inngår i Medietilsynets kommende rapport «Fanget og formet av feeden», som publiseres i sin helhet senere i høst. 

Begrepsforklaringer 

• Feed 
  En feed er strømmen av innhold som vises når du åpner en tjeneste som TikTok eller YouTube. Innholdet kan være videoer, bilder, innlegg eller nyheter. Hva som vises i feeden, påvirkes blant annet av hva brukeren tidligere har sett på og engasjert seg i, og av plattformens anbefalingssystem. 
• Algoritmer 
  Algoritmer er programmerte regler som brukes til å behandle informasjon og ta beslutninger. På sosiale medier brukes algoritmer blant annet til å velge hvilket innhold som skal vises i brukerens feed, og i hvilken rekkefølge. 
• Anbefalingssystem 
  Et anbefalingssystem er teknologi som forsøker å forutsi hvilket innhold en bruker er interessert i. Systemet anvender spesifikk informasjon om brukeren til å sette sammen og rangere innhold i personlige feeder. 
• Datadonasjon 
  En datadonasjon innebærer at en person frivillig deler egne aktivitetsdata fra en digital tjeneste til et forsknings- eller analyseformål. I denne analysen har ungdommene delt aktivitetsdata fra TikTok og YouTube, slik at Medietilsynet kan undersøke hva ungdommene faktisk har sett, og hvordan de har brukt tjenestene. 
• Skadelig innhold 
  Med skadelig innhold menes innhold som kan være skadelig for barn og unge. Innholdet er sortert i forhåndsdefinerte kategorier, som vold, kriminalitet, rus, kroppspress og spiseforstyrrelser. 
• Eksponering 
  Å bli eksponert for innhold betyr at innholdet blir vist eller gjort tilgjengelig for brukeren. Dette betyr ikke nødvendigvis at brukeren har søkt etter innholdet eller ønsket å se det.