Norge skal lede det internasjonale polaråret

UiT skal lede sekretariatet bestående av fire kunnskapsinstitusjoner fra Sør-Korea, Chile og Norge. Disse skal sammen koordinere global forskning knyttet til polarområdene i en tiårsperiode før, under og etter polaråret i 2032-33.

Det annonserte statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse i Arendal i dag.

Raske endringer i Arktis og Antarktis, som utgjør bare 10 % av planeten, vil i stor grad forme fremtiden til de øvrige 90 %. Dette vil påvirke klima, havnivå, matsystemer, vannforsyning, naturmangfold, økonomier og menneskers velferd over hele verden.

En bærebjelke for vår tids kanskje viktigste forskningsløft

Målet med det internasjonale polaråret er å skaffe verden kunnskapen, partnerskapene, robustheten og kapasiteten til å mestre en usikker framtid, , ikke bare på klimasiden, men også geopolitisk og samfunnsmessig.

I sin tale fremhevet statsministeren hvor viktig det er for hans regjering at Norge fortsetter å være ledende på kunnskap om polarområdene. Samtidig påpekte Støre hvor viktig et bredt, internasjonalt forskningssamarbeid er i en urolig og polarisert verden. Statsministeren mener Tromsø, ved å huse sekretariatet sammen med Chile og Sør-Korea, blir en bærebjelke for vår tids kanskje viktigste internasjonale forskningsløft.

Sterke fagmiljøer

Konsortiet som utgjør sekretariatet for polaråret inkluderer Korea Polar Research Institute (KOPRI) i Sør-Korea og Instituto Antártico Chileno (INACH) i Chile, samt Norsk Polarinstitutt (NP) og UiT Norges arktiske universitet (UiT). Det er UiT som skal lede sekretariatet. Tromsø blir dermed hovedbase for sekretariatet for det internasjonale polaråret. Arbeidet starter opp allerede til vinteren.

– Norge har gjennom mange tiår bygget opp sterke fagmiljøer og internasjonalt samarbeid innen polarforskning. Med den kompetansen vi har samlet i Tromsø og ellers i landet, mener vi å være godt rustet til å ta et ansvar i koordineringen av det neste internasjonale polaråret, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

Han understreker at dette også er en mulighet til ytterligere å styrke kompetanseområdene lengst nord i landet, og at dette er et sterkt bidrag til Tromsø som kunnskaps-knutepunktet for polarforskning.

Bringer polområdene sammen

Med partnere i Asia, Sør-Amerika og Europa, vil samarbeidet i IPY-5 bringe forskningsmiljøer fra både Arktis og Antarktis sammen. Søknaden fra konsortiet om å få sekretariatet fikk støtte fra 20 internasjonale institusjoner, inkludert aktører i Tyskland, Storbritannia, Canada, USA, India og Kina.

Rektor Olsen understreker at det kreves et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer og nasjoner som har interesser i polarområdene for å lykkes med prosjektet. Dette er globale utfordringer som krever globale løsninger,

– Sekretariatets rolle er å bidra til at aktivitetene ses i sammenheng og at kunnskap, data og ressurser utnyttes best mulig, sier Olsen.

IPY-5 vil bringe med seg et transformativt løft for vår forståelse av kloden, gjennom å kombinere nye teknologier og tverrfaglig kunnskapsdeling over landegrensene.

UiT har både sterke fagfelt innen mange polare vitenskaper og et godt samarbeid med andre kunnskapsinstitusjoner. Universitetet er også globalt ledende innen urfolksspørsmål – og vil sørge for at mangfoldige kunnskapssystemer, tradisjonell viten og urfolks observasjoner og erfaringer integreres i det internasjonale polaråret.

Norsk Polarinstitutt skal også lede den nasjonale komiteen for IPY-5. Instituttets tilstedeværelse og representasjon i ulike samarbeidsfora i både Arktis og Antarktis er en betydelig styrke for det internasjonale IPY-kontoret.

– Kunnskap fra begge polarområdene gir et unikt grunnlag for å se de store sammenhengene. Internasjonalt samarbeid bidrar med ulike perspektiver og sikrer at IPY-5 blir en samlende og inkluderende plattform for forskning og kunnskapsutvikling. Få steder i verden binder sammen jordens to polarregioner på en sterkere måte enn Tromsø, sier direktør for Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.

Sekretariatet vil være operativt gjennom hele planleggings- og gjennomføringsperioden, og arbeidet vil fortsette også etter at polaråret er avsluttet. Initiativet har et estimert totalbudsjett på over 100 millioner kroner. UiT vil stå for 80% av finansiereringen av sekretariatet, mens KOPRI og INACH bidrar med 10% hver.

Startet i 1882 – nødvendig nå på grunn av klimaendringene

Det internasjonale polaråret har blitt gjennomført fire ganger siden 1882, i regi av tunge internasjonale vitenskapsorganisasjoner og andre globale aktører. Det forrige polaråret ble arrangert i 2007-2008. Det kommende polaråret skjer tidligere enn det som har vært vanlig. Årsaken til det er klimaendringene.

Endringene vi ser i polarområdene skjer så raskt at behovet for ny kunnskap og internasjonal koordinering er langt mer presserende enn tidligere. Derfor kommer også dette polaråret tidligere.

Handler også om samfunn, geopolitikk og mennesker

Men polaråret handler ikke bare om klimaet.

– Polarområdene påvirker langt mer enn bare klimaet i nord og sør. Det handler også om globale samfunnsendringer, geopolitikk, ressursforvaltning og hvordan mennesker lever og arbeider i disse områdene. Ambisjonen er å styrke kunnskapsgrunnlaget på tvers av mange fagfelt, sier Olsen.

Et viktig mål for det femte internasjonale polaråret er å bygge robuste samfunn. Gjennom permanente observasjonssystemer, partnerskap, vitenskapelig kapasitet og pålitelig informasjon vil IPY-5 styrke menneskehetens evne til å forutse, forstå og respondere på raske endringer i jordens systemer, til nytte for fremtidige generasjoner.

SCAR og IASC er de internasjonale vitenskapskomiteene for hver sin pol.

Presidentene i Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) og International Arctic Science Committee (IASC) var begge til stede på pressekonferansen i Arendal.

Det er disse to samt representanter fra International Science Council og World Meteorological Organization som har valgt UiT med partnere til å lede sekretariatet.

– Vi er i en kritisk tid, der endringene ved begge polene skjer stadig raskere. God representasjon fra hele verden i IPY-5 sitt koordineringskontor skal sikre en global respons på endringer som først merkes ved polene, men som nå påvirker stadig flere, sier Gary Wilson, president i SCAR.

Presidenten i IASC er opptatt av samarbeidet sekretariats-institusjonene har med urfolk.

– Jeg motiveres av muligheten til å bygge videre på samarbeidet med urfolk og arktiske lokalsamfunn, og sikre at de er med som likeverdige partnere IPY-5 fra starten. Koordineringskontoret gir oss et godt grunnlag for forskning basert på reelt samarbeid, i møte med raske endringer, sier Matthew Druckenmiller, president i IASC.