Når viktig kunnskap om natur og klima ikke tas i bruk
12.8.2026 08:00:00 CEST | Universitetet i Bergen (UiB) | Pressemelding
Kommunene trenger kunnskap om lokale natur- og klimaforhold for å kunne ta gode beslutninger om arealbruk og klimatilpasning. Likevel blir verdifull lokal kunnskap ofte ikke en del av beslutningsgrunnlaget. En ny studie viser at det ikke bare skyldes at institusjonene ikke etterspør slik kunnskap. Mange innbyggere undervurderer også verdien av det de selv vet og har erfart.

Klimaendringer og tap av natur krever at vi tar beslutninger basert på best mulig kunnskap. Samtidig viser en ny studie gjennomført av Dr. Roxana Roos ved Universitetet i Bergen at kunnskap om lokale natur- og klimaforhold ofte ikke blir en del av kommunale planprosesser.
Studien bygger på 75 intervjuer med innbyggere og planleggere i Nord-Norge og undersøker hvordan lokal, faglig og vitenskapelig kunnskap møtes i kommunal planlegging.
Utfordringen er ikke nødvendigvis at den lokale kunnskapen mangler. Det kan også handle om at samfunnet ikke klarer å gjenkjenne, verdsette og kombinere ulike former for kunnskap.
Kunnskap som ikke når fram
Tenk deg en kommune som skal planlegge et nytt utbyggingsområde. Eksperter og andre fagpersoner leverer klimadata, naturkart og annen relevant kunnskap. Samtidig vet lokale innbyggere kanskje hvor bekken går over sine bredder etter kraftig regn, hvilke områder som tørker ut om sommeren, eller hvordan viktige naturverdier har endret seg over tid.
Eksemplet illustrerer en grunnleggende utfordring: Når kommuner planlegger nye boligområder, hytteområder eller andre arealinngrep, er det ikke nødvendigvis nok å basere beslutningene på kart, modeller, rapporter og offentlige databaser.
Mennesker som har brukt et område over lang tid, kan ha kunnskap om flomveier, erosjon, vegetasjonsendringer eller naturverdier som ikke finnes i eksisterende dokumentasjon.
Slike observasjoner finnes ofte hos mennesker som bruker naturen i arbeid eller fritid – fiskere, bønder, fjellførere, bærplukkere, jegere og reindriftsutøvere. Likevel blir denne kunnskapen ikke alltid en del av beslutningsgrunnlaget.
Når viktig kunnskap ikke kommer fram, kan beslutninger om arealbruk, klimatilpasning og naturforvaltning bli mindre treffsikre og robuste enn de kunne vært.
Et uventet funn
Gjennom intervjuene dokumenterer studien at lokale innbyggere har kunnskap som kan være direkte relevant for kommunal planlegging og miljømessig bærekraftig utvikling. Dette er kunnskap om lokale forhold og endringer over tid, men som sjelden får plass i kommunale arealplanprosesser.
Studien viser samtidig at dette ikke bare handler om at lokal kunnskap holdes utenfor av institusjonene. Roos finner en form for det hun kaller «internalisert epistemisk marginalisering»: at mennesker undervurderer sin egen kunnskap og sine egne erfaringer fordi de oppfatter vitenskapelig ekspertise som den kunnskapen som teller mest.
Mange antar at lokal kunnskap blir oversett fordi institusjonene ikke etterspør den. Studien viser at bildet er mer sammensatt.
– Jeg forventet å finne at lokal kunnskap først og fremst ble holdt utenfor av institusjonene. Det som overrasket meg, var at mange av deltakerne også undervurderte verdien av egen kunnskap og egne observasjoner knyttet til lokalt klima, miljø og artsmangfold. De oppfattet ofte egen kunnskap som mindre relevant enn vitenskapelig dokumentasjon, sier Roxana Roos.
Hvordan kan ulike typer kunnskap brukes sammen?
For å forklare hvorfor dette skjer, introduserer studien begrepet «epistemic literacy for sustainable development». Begrepet beskriver en kompetanse som både enkeltpersoner og institusjoner trenger: evnen til å gjenkjenne, vurdere og kombinere ulike former for kunnskap når komplekse utfordringer knyttet til natur, klima og bærekraft skal løses.
Det handler ikke nødvendigvis om å skaffe mer kunnskap, men om å bli bedre til å mobilisere og bruke kunnskapen som allerede finnes.
Et praktisk verktøy for kommunene
Studien gjør mer enn å beskrive problemet. For å gjøre «epistemic literacy» anvendelig i praksis, utvikler Roos en firetrinnstilnærming. Målet er å gi kommuner og andre beslutningstakere et praktisk verktøy for systematisk å identifisere, vurdere og bruke både lokal og vitenskapelig kunnskap.
Verktøyet bygger på fire spørsmål:
- Hvilken kunnskap bygger beslutningene allerede på?
- Hvem kan ha annen relevant kunnskap, og hvilke former for kunnskap kan de bidra med?
- Hvordan kan ulike kunnskapsformer utfylle hverandre for å finne mer bærekraftige løsninger?
- Hvordan kan disse kunnskapstypene faktisk bli en del av beslutningen?
Tilnærmingen legger vekt på at kunnskap må inn i selve planprosessen, ikke bare samles inn underveis. Firetrinnstilnærmingen kan hjelpe planleggere med å identifisere ulike typer kunnskap, vurdere dem sammen med vitenskapelig og fagspesifikk kunnskap og bruke dem mer systematisk i beslutningsprosessen.
Selv om studien tar utgangspunkt i kommunal planlegging i Nord-Norge, peker funnene på en bredere samfunnsutfordring. Når samfunnet skal håndtere komplekse klima- og miljøutfordringer, er spørsmålet ikke bare hvor mye kunnskap vi har, men hvilken kunnskap vi er i stand til å se, verdsette og bruke.
Kontakter
Roxana RoosGjesteforsker, Senter for vitenskapsteori
Tel:97027903Roxana.roos@uib.noFølg pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
Forskere kan forutsi effekten av leukemibehandling i løpet av timer20.11.2026 10:00:00 CET | Pressemelding
Et internasjonalt forskerteam ledet fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus har funnet en ny måte å forutsi effekten av behandling ved kronisk myelogen leukemi (KML).
Milliondryss til kreftforskning ved UiB12.11.2026 09:00:00 CET | Pressemelding
Kreftforeningen gir 32 millioner kroner til fire forskningsprosjekter ved UiB som undersøker alt fra hvorfor lungekreftsvulster blir aggressive til hvordan fedme kan gi bedre prognoser ved nyrekreft.
Eksperter fra UiB: Datasentre11.11.2026 10:31:02 CET | Pressemelding
UiB har eksperter som kan uttale seg om etableringen av datasentre i Norge.
Ny utstilling utforsker kulturarv gjennom tekstilkunst6.11.2026 09:34:13 CET | Pressemelding
13. November åpner utstillingen Beyond Heritage på Universitetsmuseet i Bergen. Gjennom tekstilkunst, museumsgjenstander og arkivmateriale undersøker kunstnerne Tim Parry-Williams og Franz Petter Schmidt hva kulturarv er, hvordan den formes og hvilke historier som blir videreført.
Jens Kjeldsen holder årets Aarebrotforelesning5.11.2026 09:12:47 CET | Pressemelding
En av Nordens fremste retorikkforskere er årets Aarebrotforeleser. 17. januar tar UiB-professor Jens Kjeldsen publikum med på en 200 minutter lang reise gjennom retorikkens historie – fra Aristoteles til AI.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom