Ny doktorgradsstudie: Hva påvirker befolkningens holdninger til krig og sikkerhetspolitikk?

I sin doktorgradsavhandling undersøker Eric Gabo Ekeberg Nilsen hvordan eksterne aktører – samfunnet, politiske eliter, allierte og fiender – påvirker befolkningens holdninger til krig og sikkerhetspolitikk. Gjennom fire artikler viser avhandlingen at befolkningen reagerer på økte trusler ved å bli mer villig til å kjempe for landet sitt. Samtidig viser den at folk gjenkjenner og ofte avviser forsøk på politisk påvirkning, at de prioriterer nasjonalt forsvar når allierte trekker seg tilbake, og at sosiale normer spiller en sentral rolle i hvordan holdninger til krig formes. 

Avhandlingen har viktige implikasjoner for moderne demokratier. Den viser at forsøk på å øke støtte til krig gjennom strategisk kommunikasjon har begrenset effekt, så lenge befolkningen har en grunnleggende forståelse av krig og utenrikspolitikk. Den viser også at demokratier er villige til å forsvare seg selv – også grupper som ofte antas å være mindre villige til bruk av militær makt. Videre viser avhandlingen at allianser kan overleve at en hegemon trekker seg tilbake, men at dette samtidig kan skape nye skillelinjer, der noen medlemsland oppfattes som mer forpliktende og lojale enn andre. Til sammen viser funnene at demokratiske samfunn kan stå stødig også i møte med internasjonale kriser.