Risiko for smitte på beite ofte oversett

Stadig flere ønsker bedre dyrevelferd, naturlig adferd og matproduksjon tett på naturen. Men hvor godt er egentlig smittevernet tilpasset disse driftsformene?

Det var et av spørsmålene forskerne stilte i studien som omfattet europeiske land, inkludert Norge, samt land utenfor EU med sammenlignbare produksjonssystemer utendørs. Resultatene tyder på at dagens vurderinger av biosikkerhet i husdyrproduksjonen i stor grad er utviklet for dyr som holdes innendørs. Dermed kan viktige risikofaktorer knyttet til dyr på beite og utegang bli oversett.

Forskerne fant store hull

Forskerne gjennomgikk 71 vitenskapelige studier som vurderte biosikkerheten på gårder med utegående griser, storfe, sau og andre drøvtyggere. Målet var å kartlegge hvilke elementer og tiltak som faktisk inngår når biosikkerheten vurderes.

Gjennomgangen viste at enkelte tiltak for å hindre smitte nesten alltid blir inkludert. Dette gjelder bland annet gjerder, kontroll av besøkende, karantene for nyinnkjøpte dyr, testing ved innkjøp og håndtering av døde dyr. Samtidig fant forskerne at vurderinger av biosikkerhet ofte fokuserer mer på hvordan sykdommer kommer inn i en besetning, enn på hvordan de spres internt i besetningen.

Studien viste også at biosikkerhetstiltak knyttet til utearealene og utegang fikk lang mindre oppmerksomhet.

Beitene er en «blind» sone

Mindre enn én av ti studier vurderte biosikkerhetstiltak direkte knyttet til jord, beiter og andre uteområder. Bruk av kjøretøy på uteområder ble også sjelden undersøkt.

‒Dette er overraskende siden mye av kontakten mellom dyr, mennesker, utstyr og miljø skjer utendørs i slike produksjonssystemer. Beiter og uteområder kan spille en viktig rolle i overlevelse og spredning av smittestoffer, sier Siv Meling som er forsker på husdyr og vilthelse ved Veterinærinstituttet med fagansvar for biosikkerhet.  Hun er en av forskerne som deltok i dette EUP AH&W-prosjektet. (European Partnership on Animal Health and Welfare).

Ville dyr får for lite oppmerksomhet

Et annet viktig funn forskerne gjorde i studien var at kontakt mellom husdyr og ville dyr ofte får begrenset oppmerksomhet.

Villsvin kan spre afrikansk svinepest. Hjortedyr og grevlinger kan bidra til spredning av storfetuberkulose. Fugler kan bringe med seg ulike agens.

Likevel viste gjennomgangen at de fleste spørsmål knyttet til kontakt med vilt ble vurdert i færre enn 30 prosent av studiene.

‒Dette kan være problematisk fordi utegående dyr ofte har større sannsynlighet for kontakt med ville dyr enn dyr innendørs, sier Meling.

Vanskelig å sammenligne mellom studier

Studien avdekket også stor variasjon mellom ulike metoder for vurdering av tiltakene for å hindre smitte.

Noen undersøkelser var utarbeidet for å identifisere risikofaktorer for bestemte agens, mens andre kartla den generelle biosikkerheten på gården. Når målet var å undersøke én spesifikk sykdom, ble enkelte elementer for smittevern utelatt langt oftere.

Meling forteller at dette gjør det vanskelig å sammenligne resultater mellom studier, produksjonssystemer og land.

Viktig for både dyr, bønder og myndigheter

Funnene har betydning langt utover forskningsmiljøene. Dersom vurderinger av biosikkerheten ikke fanger opp sentrale risikofaktorer i utegående produksjon, kan både produsenter, veterinærer og myndigheter undervurdere viktige smitteveier.

Samtidig understreker forskerne at utegang gir mange fordeler. Dyr får større mulighet til naturlig adferd, mer bevegelse og et rikere miljø. Målet er derfor ikke å flytte dyrene inn, men å utvikle protokoller for biosikkerhet som er bedre tilpasset de utfordringene som følger med denne driftsformen.

Dyr som er ute trenger tilpasset biosikkerhet

Studien peker på et tydelig behov for å tenke nytt om biosikkerhet i husdyrhold med tilgang til uteområder. Dagens vurderinger fokuserer ofte på fjøs, gjerder og besøkende, men tar i mindre grad hensyn til forhold på beiter, bruk av uteområder og kontakt med ville dyr.

For å styrke dyrehelsen og beredskapen mot framtidige sykdomsutbrudd, bør slike faktorer i større grad inngå i framtidige biosikkerhetsvurderinger. Kort sagt: Beitene og miljøet rundt dyrene fortjener langt større oppmerksomhet enn de får i dag.

Les hele studien Review of biosecurity parameters included in assessments of pig and ruminant farming systems with outdoor access - ScienceDirect

Dette arbeidet ble medfinansiert av EU-prosjektet EUP AH&W (101136346) under Horisont Europa-programmet.