Nye pensjonsregler ga kommune- og helse-Norge 1000 årsverk

Nye pensjonsregler økte yrkesaktiviteten med rundt 15 prosent blant 62-åringer i fjor, sammenlignet med året før, viser nye KLP-tall. Det tilsvarer rundt 1 000 ekstra årsverk. Trenden fortsetter inn i 2026.

Årsaken til den tydelige økningen er at 1963-kullet var det første som fra i fjor kunne ta ut pensjon etter nye pensjonsregler i offentlig sektor. De nye reglene er mer fleksible og gir blant annet sterkere insentiver til å stå lenger i jobb.

Samtidig er det bare 23 prosent av de spurte i årskullet som svarer at de ønsker å jobbe noe lenger enn til 65 år. Det kommer frem i en pensjonsundersøkelse som KLP har gjennomført og som gjengis sammen med KLP-tall i årets arbeidslivsrapport.

- 2025 ble et stille veiskille i norsk arbeidsliv. Offentlig tjenestepensjon ble endelig fullt ut tilpasset pensjonsreformen fra 2011, og for første gang kunne et helt årskull, 1963-kullet, kombinere pensjon og arbeid helt fritt uten reduksjon i pensjonen. Resultatet lot ikke vente på seg. KLPs tall viser en økning i yrkesaktiviteten på cirka 15 prosent blant dem som nå omfattes av de nye reglene. Det tilsvarer rundt 1000 flere årsverk i kommune- og helse-Norge, etter bare ett år. For en sektor som skriker etter arbeidskraft, er det stort. Samtidig er det bekymringsfullt at hele 75 prosent oppgir at de ikke ønsker å jobbe etter 65 år, når den nye aldersgrensen er 72 år, sier Maren Langvik Eilertsen, spesialrådgiver i KLP. 

I tillegg inneholder årets arbeidslivsrapport tall rundt uførhet for forskjellige grupper av KLPs medlemsmasse. Blant annet er uføreandelen for kvinner mer enn dobbelt så høy som for menn hos KLPs medlemmer. I enkelte aldersgrupper og yrker er forskjellen enda større.

Les mer og se arbeidslivsrapporten her

For mer informasjon kontakt: 

Maren Langvik Eilertsen, spesialrådgiver i KLP. Telefon 473 96 512.

Erik Falk, aktuardirektør i KLP. Telefon 481 48 600.

Sissel Bjaanæs. Informasjonsdirektør i KLP. Telefon 932 56 350.