NHO bruker misvisende undersøkelse til å presse fram mer vindkraft

NHO presenterer undersøkelsen som en beskjed om at kommunene bør pålegges en ny plikt før de kan avvise vindkraftprosjekter.

Spørsmålet som faktisk ble stilt, var:
«Bør kommunene ha en plikt til å kartlegge og vurdere både fordeler og ulemper ved vindkraftutbygginger før de gjør vedtak?»

76 prosent svarte ja.

Styreleder i Motvind Norge, John Fiskvik, mener resultatet blir brukt til noe undersøkelsen ikke gir grunnlag for.

-NHO spør om kommunene bør kjenne fordeler og ulemper før de fatter vedtak. Selvsagt svarer de fleste ja på det. Kommunene skal allerede bygge sine avgjørelser på relevant kunnskap. Men det er noe helt annet enn å mene at en kommune skal tvinges til å bruke tid og penger på en omfattende vindkraftutredning før den får lov til å si nei.

Spurte ikke om utredningsplikt

Lokalpolitikerne ble ikke spurt om kommunen bør pålegges å åpne en planprosess for et vindkraftverk den politisk ikke ønsker.

De ble heller ikke spurt om kommunen bør tvinges til å utrede et prosjekt før arealbruk, naturinngrep, lokal motstand og eksisterende kommunale planer kan brukes som grunnlag for å avvise det.

-Dersom NHO ønsket å finne ut om lokalpolitikerne støtter en ny utredningsplikt, måtte de ha spurt om nettopp det. For eksempel “Ønsker du at kommunen skal pålegges å utrede et vindkraftprosjekt selv om kommunestyret allerede har konkludert med at området ikke skal brukes til vindkraft?” Slike spørsmål stilte de ikke, sier Fiskvik.

Han mener begrepet «kunnskapsplikt» brukes strategisk fordi ingen ønsker å framstå som motstander av kunnskap.

-Dette har ikke noe med kunnskap å gjøre, men at det heller skal bli dyrere, vanskeligere og mer tidkrevende for kommunene å si nei.

Flertallet forsvarer kommunenes vetorett

NHO hevder at undersøkelsen ble sendt til 8418 av landets 9125 kommunestyrerepresentanter. 1134 personer svarte. Det tilsvarer en svarandel på om lag 13,5 prosent.

Motvind Norge mener den lave svarandelen tilsier at NHO bør være forsiktig med å omtale resultatet som et entydig uttrykk for hva landets lokalpolitikere mener.

Undersøkelsen inneholder samtidig et annet resultat som har fått langt mindre oppmerksomhet: 61 prosent svarer at kommunene bør ha rett til å stoppe enhver vindkraftutbygging, uavhengig av nasjonale kraftbehov.

-Det mest relevante funnet er at et tydelig flertall forsvarer kommunenes rett til å si nei. Det gjelder selv når NHO formulerer spørsmålet slik at lokaldemokratiet settes opp mot nasjonale kraftbehov, sier kommunikasjonssjef i Motvind Norge, Gaute Grøtta Grav.

Samordnet press for mer vindkraft

NHOs utspill kommer samtidig som Statkraft advarer om for langsom kraftutbygging, og regjeringen varsler nye tiltak for å få fortgang i utbyggingen av kraft og strømnett.

Motvind Norge mener utspillene må ses i sammenheng:

-Først etableres en fortelling om akutt kraftmangel. Deretter framstilles demokratiske prosesser, naturkartlegging og lokal motstand som hindringer. Til slutt brukes en misvisende undersøkelse til å hevde at lokalpolitikerne selv ønsker flere plikter. Resultatet kan fort bli at kommunenes reelle vetorett gradvis uthules, om vi ikke slår alarm, sier Grøtta Grav.

Han understreker at grundige prosesser ikke er unødvendig byråkrati.

-Norsk vindkrafthistorie viser hva som skjer når utbyggingstempoet blir viktigere enn rettigheter, natur og lokal forankring. Hastverk er lastverk. Det gir konflikter, rettssaker, omkamper og varige sår i lokalsamfunnene.

Kraftbehovet er et resultat av politiske valg

Motvind Norge mener regjeringen og kraftbransjen snakker for lite om hvorfor etterspørselen etter strøm forventes å øke. I dag har Norge et stort kraftoverskudd som blir eksportert til utlandet. 

-Kraftbehovet framstilles ofte som noe Norge ikke kan påvirke. Men en betydelig del av veksten man snakker om skyldes politiske prioriteringer og nye etableringer, blant annet elektrifisering av Melkøya, elektrifisering av petroleumsinstallasjoner på sokkelen og et stort antall planlagte datasentre, sier John Fiskvik.

-Regjeringen kan ikke først bruke store mengder strøm på å elektrifisere olje- og gassproduksjon, slippe svært kraftkrevende datasentre fra utlandet inn i kraftkøen, og deretter fortelle kommunene at de må ofre natur fordi Norge mangler strøm. En eventuell kraftmangel fremover er et resultat av valg som politikerne på Stortinget selv tar.

Motvind Norge mener Norge må prioritere kraften langt strengere:

-Gjennom generasjoner har norsk vannkraft blitt brukt til å utvikle industri som skaper arbeidsplasser, lokalsamfunn, eksportinntekter og teknologiske miljøer. Billig kraft har blitt brukt til å foredle produkter med høyere verdi.

-Nå går vi motsatt vei. Vi bygger ned natur for å produsere mer strøm, mens stadig større kraftmengder bindes opp i datasentre og tiltak med begrenset verdiskaping for det norske samfunnet. Det er dårlig energipolitikk og elendig industripolitikk, sier Gaute Grøtta Grav.

Krever åpenhet om kraftbruken

Motvind Norge ber regjeringen slå fast at kommunene fortsatt skal kunne avvise uønskede vindkraftprosjekter tidlig, uten å bli tvunget inn i kostbare og langvarige utredningsprosesser.

Motvind Norge ber også regjeringen legge fram en samlet oversikt over hvor mye av den forventede veksten i kraftforbruk som skyldes ordinær industri, datasentre, elektrifisering av sokkelen og elektrifisering av prosjekter som Melkøya.

-Før regjeringen gjør det vanskeligere å si nei til vindkraft, må den forklare hva den nye kraften skal brukes til. Kommunene og naturen skal ikke behandles som en reserve som skal stilles til disposisjon hver gang staten eller en privat aktør finner på et nytt kraftkrevende prosjekt, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge.

Spørsmålsformuleringene, svarandelen og resultatene er hentet fra NHOs egen publisering av undersøkelsen.