Viktig at kraftprodusentene tar hensyn til forsyningssikkerheten

Forrige uke økte fyllingsgraden i Norge med 1 prosentpoeng. I de fleste delene av landet er magasinfyllingen likevel lavere enn den bruker å være i starten av august. I Sørlige Norge har magasinfyllingen falt litt etter en tørr juli, mens situasjonen i Midt-Norge er noe forbedret gjennom sommeren. Nord-Norge skiller seg ut, med rekordhøy fyllingsgrad.  

 – Det er viktig at kraftprodusentene tar inn over seg ansvaret de har for forsyningssikkerheten når de disponerer vannet framover. Vi vet ikke nå om høsten blir våt eller tørr. Vi må ha igjen nok vann til å dekke kraftbehovet for vinteren, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

Vurderer rapporteringsordning 

– Vi følger situasjonen tett, og vil innføre en rapporteringsordning for kraftprodusentene hvis situasjonen krever det. Det innebærer at kraftselskapene jevnlig må gi mer detaljert informasjon om hvordan de produserer og disponerer vannet i kraftmagasinene, sier Lund.   

I 2024 innførte Stortinget en rapporteringsordning som kan brukes ved behov. Stortingets endringer i vassdragsreguleringsloven pålegger kraftprodusenter å utarbeide strategier for forsyningssikkerhet, slik at de legger dette til grunn ved vanndisponering. NVE førte tilsyn med utvalgte kraftselskap i vår for å sikre at de hadde strategiene på plass. Rapporteringsordningen er lovfestet gjennom kraftrasjoneringsforskriften.   

Normal produksjon for årstiden 

NVE har fulgt spesielt med på utviklingen i Midt-Norge. Dette området er vanligvis avhengig av import, og kan være sårbart ved lav magasinfylling. Der har situasjonen vært stabil gjennom sommeren, og det har vært noe mindre kraftproduksjon enn normalt for årstiden. 

I sørlige Norge har juli vært tørr. Nedgangen i magasinfyllingen skyldes først og fremst lite nedbør i sommer, noe som er vanlig. Kraftproduksjonen i området har vært som normalt for denne tiden av året. 

Sørlige Norge har mange store vannmagasiner og et overskudd av kraft, og vi går nå inn i høsten der vi ofte får mye nedbør.  

Kraftprisene kan bli høye framover 

– I en situasjon med lavere magasinfylling enn normalt og mye usikkerhet internasjonalt må vi regne med at kraftprisene kan bli høye gjennom høsten og vinteren, sier Lund. 

Utviklingen i kraftprisene avhenger av flere faktorer, som hvor mye nedbør vi får i høst, hvor høyt kraftforbruket blir, gassprisene og kraftsituasjonen i våre naboland. Forsyningssikkerhet og kraftpriser henger sammen. Når kraftprodusentene holder tilbake vann, går kraftproduksjonen ned. Da går normalt kraftprisene opp.