Hvordan går vi fra nye beredskapskrav til reell robusthet?

De nye endringene i kraftberedskapsforskriften er et viktig og riktig løft. De skjerper kravene, hever ambisjonsnivået for hele bransjen og gir oss et felles utgangspunkt. Men et krav i en forskrift er ikke det samme som beredskap. Beredskap er folkene, utstyret og reservene som faktisk står klare den dagen noe ryker, kanskje i værhardt terreng, kanskje flere steder samtidig. Avstanden mellom nye krav og den reelle evnen til å håndtere forhold i øvre del av krisespekteret er jobben som gjenstår. Og den kan ingen av oss gjøre alene.

Hva nettselskapene kan gjøre selv

Nettselskapene står i front for håndtering av ulike hendelser, og det er viktig at vi også snakker om de største gapene, og hva vi mener må til for å løfte beredskapen ytterligere. Vi er bevisst vårt eget selvstendige ansvar for å sikre at hver av oss er robuste sett opp mot risikoene vi ser. Når vi nå gjør et historisk løft og oppgraderer strømnettet, så vurderer vi hvordan nytt nett kan bygges for å gi økt forsyningssikkerhet. Dette vil gi det største bidraget, men tar tid å få på plass. 

Derfor må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Arbeidet med robusthet starter i eget hus. Vi jobber med risikoanalyser for å redusere sårbarhet i egne anlegg, sikre nødvendig lagerbeholdning og styrke beredskapsavtalene våre. I tillegg må vi bygge kritisk kompetanse og dokumentere at personell, materiell og leverandørressurser faktisk er tilgjengelig når flere hendelser skjer samtidig. Dette arbeidet er allerede godt i gang hos nettselskapene.

Hva vi må samarbeide om

Samtidig er det noen ting vi med fordel kan jobbe sammen om. Kritisk spesialkompetanse er det knapphet på, og den bygges ikke opp i ett selskap alene. Vi mener derfor vi trenger et nasjonalt kompetanseløft, gjennom et kompetansesenter eller en ordning etter svensk «1000 helter»-modell, der kvalifisert personell er identifisert og klart til innsats før krisen inntreffer. 

Tilgang på materiell er et annet område hvor vi har erfaring med å jobbe sammen. I tillegg må vi øve, hver for oss og sammen med andre. Ikke bare på skrivebordet, men også med simuleringer og så reelt som mulig. Vi er avhengige av gode leverandører som er åpen om hva som faktisk er leveringstiden på kritisk utstyr når flere land trenger det samme samtidig. Vi forventer ærlighet om begrensningene, ikke forsikringer som ikke holder når det gjelder. 

Utholdenhet avgjør

Det alle tiltak peker mot, er utholdenhet. Vi snakker her om evnen til å reparere, gjenopprette og opprettholde forsyningen over tid. Det er den egenskapen som avgjør om samfunnet står når strømmen settes på alvorlig prøve.

For å lykkes med å bygge nasjonal robusthet trenger vi godt samspill. Vi inviterer derfor forvaltning, leverandører og kolleger i bransjen til en åpen og ærlig samtale under Arendalsuka hvor vi løfter frem dilemmaene vi ser og løsningene på dem. For beredskap måles i hva vi klarer å levere den dagen det virkelig gjelder.

Administrerende direktører i Norges sju største nettselskaper:
Anne Sagstuen Nysæter, Elvia
Kristin Aadland, BKK
Eirin Kjølstad, Arva
Trond Winther, Lnett
Tore Morten Wetterhus, Glitrenett
Tom Rune Bjørtuft, Lede
Audhild Kvam, Tensio