Fra bronsealder til Silkeveien: Arkeologer avdekker Kasakhstans eldgamle historie

Kostanajs bronsealdersteder og monumentale strukturer på steppen

Aleksejevka-området i dagens Rudny i Kostanaj-regionen inneholder en sjelden kombinasjon av tre kulturminner fra bronsealderen: et gravfelt, en offerhaug og en forhistorisk boplass. Komplekset tilhører Andronovo-kulturen, som en gang var utbredt over store deler av den eurasiske steppen. Arkeologer har funnet spor etter kulturen i Nord-Kasakhstan, de sørlige Uralområdene og Sibir, men kombinasjonen av funn ved Aleksejevka regnes som uvanlig.

Ifølge Aleksandr Kurguzkin ved museet for historie og lokalhistorie i Rudny ble stedet oppdaget ved en tilfeldighet i 1921. Geologistudenten Sokolov fant keramikkfragmenter og gamle redskaper som vannet hadde skylt fram fra sandsteinen langs elven Tobol.

Sokolov tok med seg flere funn til instituttet sitt, men videre undersøkelser ble utsatt på grunn av den politiske uroen i perioden. Arkeologene vendte tilbake i 1931, da Olga Krivtsova-Grakova startet utgravninger som senere avdekket 21 graver, offerhaugen og rester etter en bolig.

Sjeldent gravsted: Spor etter bronsealderens samfunn

Aleksejevka-komplekset gir forskerne et sjeldent innblikk i bronsealderens samfunn. Ifølge arkeologene finnes det ingen tilsvende kombinasjon av kulturminner andre steder i Russland eller Kasakhstan.

– Ved andre funnsteder har forskerne bare funnet enten et gravfelt, en boplass eller en offerhaug. Her ble alle tre funnet samlet på ett sted, sier Kurguzkin til Kazinform.

Et av de mest bemerkelsesverdige funnene var en kvinne som var gravlagt midt i gravfeltet. Ifølge Kurguzkin kan hun ha vært nær to meter høy, mens de fleste andre personene som er undersøkt fra stedet, anslås å ha vært mellom 1,3 og 1,4 meter høye. Kvinnen var også gravlagt på en annen måte enn de øvrige. Kroppen hennes var plassert på høyre side, mens de andre ble lagt på venstre side. Ved siden av henne var det plassert åtte kar – fire ved hodet og fire ved føttene.

Ifølge Kurguzkin ble personer med høy status ofte gravlagt sentralt i et gravfelt. Kvinnens uvanlige høyde og den spesielle plasseringen av graven tyder derfor på at hun kan ha hatt en særskilt rolle i samfunnet. Den godt bevarte hodeskallen hennes ble senere sendt til Moskva, der antropologen Mikhail Gerasimov rekonstruerte hvordan hun kan ha sett ut.

Utgravningene ved Aleksejevka har også gitt funn av smykker i bronse, sølv og gull, våpen og en stor samling keramikk. Den rundt ni meter høye offerhaugen inneholdt en annen viktig gruppe funn. Arkeologene fant mer enn 50 kar langs kanten av haugen, med spor etter rituell mat, blant annet kjøtt fra både ville og tamme dyr.

De fleste karene var håndlagde, men kvaliteten og holdbarheten har overrasket både forskere og lokalbefolkningen.

– En innbygger fortalte at han hadde funnet et slikt kar da han gravde i hagen sin. Det sto i 20 år ved siden av en moderne mugge. Ironisk nok gikk den moderne muggen i stykker for lenge siden, mens det gamle karet fortsatt var helt, fortalte Kurguzkin.

Utgravningene fortsatte etter andre verdenskrig, og det siste store feltarbeidet ble gjennomført i 1968. I dag er bare en liten del av offerhaugen bevart, og et minneskilt på stedet forteller historien om forskningen. Kurguzkin har sammenlignet Aleksejevka med Arkaim, den befestede bronsealderboplassen i det sørlige Ural i Russland. Han mener de to stedene er nært beslektede monumenter fra samme arkeologiske periode.

Forskning på geoglyfer skal bidra til UNESCOs foreløpige verdensarvliste

Kostanaj-regionen har i dag 1327 registrerte historiske og kulturelle monumenter. Trettini av disse er inkludert i Kasakhstans nasjonale oversikt over spesielt betydningsfulle kultursteder, kjent som «Det hellige kartet». Ti av stedene har nasjonal betydning, mens 29 har regional betydning.

Regionale myndigheter arbeider også med forskningsmateriale for Urpek I-arkeologikomplekset og den større gruppen av Turgaj-geoglyfer, med mål om å få dem vurdert for Kasakhstans foreløpige liste til UNESCOs verdensarvstatus.

Arbeidet omfatter blant annet bevaringstiltak rundt Turgaj Triquetra, et av regionens største geometriske jordverk. Før slike steder kan vurderes videre, må eksperter undersøke arkivmateriale og kartdata, gjennomføre feltarbeid med moderne teknologi, lage historiske vurderinger og etablere beskyttede soner rundt monumentene.

Den nordlige steppen avdekker et mausoleum fra Den gylne horde

Forskere og studenter fra Margulan-universitetet undersøker monumenter fra Den gylne hords tid i Pavlodar-, Nord-Kasakhstan- og Akmola-regionene. Et av de viktigste forskningsområdene ligger i Jantai-området.

Arkeologer har avdekket fragmenter av brente murstein som måler 25 ganger 25 centimeter, en størrelse som forbindes med monumental arkitektur fra Den gylne horde-perioden, brukt i palasser, moskeer og mausoleer. Sammen med en nærliggende middelalder-nekropolis tyder funnene på at stedet var et mausoleum bygget for medlemmer av steppeeliten på 1300- eller 1400-tallet.

Utgravningene har også avdekket dekorative metallplater som en gang var sydd fast på klær, importerte perler og et kauriskjell fra Det indiske hav. Forskerne sier at funnene peker på langdistansehandel og kulturelle forbindelser som knyttet Den store steppen sammen med Sør-Asia og andre deler av Eurasia.

Mangystau-mynter: Et gammelt veikryss ved Det kaspiske hav

Ved Det kaspiske hav undersøker forskere Karakabak-bosetningen i Mangystau-regionen. Bosetningen ligger i Tupkaragan-distriktet og dateres til perioden mellom det første og sjette århundret. Stedet ble oppdaget i 2006 under arbeidet med å lage et offisielt register over historiske monumenter i regionen.

Siden 2022 har forskere fra Alkej Khakanuly Margulan-instituttet for arkeologi gjennomført undersøkelser på stedet. Arbeidet har resultert i flere vitenskapelige publikasjoner, og forskerne undersøker også hvordan Karakabak kan inngå i regionale reiselivsruter. Utgravningene har avdekket spor etter produksjon, håndverk og handel. Forskerne har funnet rester etter metallarbeid, smykkeproduksjon, glassarbeid og keramikk. Mer enn 150 mynter fra ulike regioner er også funnet på stedet.

Myntene kommer blant annet fra Parthia, Khorezm, Sogdiana, Sasanideriket, Kushan-riket, Det bysantinske riket og Kina. Funnene viser at Karakabak var en sentral del av handelsforbindelsene på tvers av kontinentet.

Arkeologene undersøker også en keramikkar fra 500-tallet som ble funnet på stedet. Noen forskere mener funnet kan knyttes til den historiske handelsstasjonen Aspabota.

Nye funn gir bedre forståelse av fortiden

 De arkeologiske prosjektene i Kasakhstan gir stadig mer kunnskap om landets kulturarv. Funnene fra bronsealderen, Den gylne horde og gamle handelsområder viser hvordan regionen gjennom historien har vært preget av kontakt mellom mennesker, varer og ideer.

Forskernes arbeid handler både om å undersøke fortiden og om å bevare viktige kulturminner for framtiden. Nye undersøkelser kan bidra til en bedre forståelse av hvordan samfunn utviklet seg på den eurasiske steppen, og hvordan Kasakhstan var knyttet til større historiske nettverk.

Arkeologiske undersøkelser i disse områdene viser også hvor viktig det er å kombinere feltarbeid med dokumentasjon og bevaringsarbeid. Forskerne bruker både tradisjonelle arkeologiske metoder og moderne teknologi for å undersøke landskap, monumenter og gjenstander. Målet er ikke bare å finne nye gjenstander, men å forstå sammenhengen mellom menneskene som skapte dem, og miljøene de levde i.

I Kasakhstan arbeides det derfor med å bevare både store monumenter og mindre funnsteder. Hvert område gir informasjon om ulike perioder av historien, fra tidlige bosetninger i bronsealderen til handelsforbindelser og politiske strukturer i middelalderen.

Samlet viser funnene hvordan den kasakhiske steppen har vært et område der ulike samfunn møttes. Arkeologenes arbeid bidrar til å dokumentere denne utviklingen og gir et mer detaljert bilde av regionens plass i Eurasias historie.

De nye oppdagelsene understreker også betydningen av langsiktig forskning. Mange av kulturminnene krever fortsatt undersøkelser før hele historien deres kan forstås. Videre arbeid skal bidra til å sikre at denne arven blir bevart og tilgjengelig for framtidige generasjoner.

Kilde: The Astana Times / Av Nagima Abuova / 26. juli 2026https://astanatimes.com/2026/07/from-bronze-age-to-the-silk-road-tracing-kazakhstans-ancient-past/