Manglende krav til sunn såvare kan true norsk proteinsatsing
20.7.2026 14:00:00 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
Norge ønsker å øke produksjonen av erter og åkerbønner til proteinfôr. Samtidig frykter forskere at importert såvare kan føre med seg skadegjørende sopp og insekter som reduserer avlingene. Nå undersøker NIBIO omfanget av problemet og mulige tiltak.

Importert såvare til proteinvekster for fôrproduksjon kan føre til at nye skadegjørere spres. Per i dag finnes det ikke noe regelverk for kontroll av importerte frø til dette formålet.
Skadegjørende sopp
Om skadegjørere først får etablert seg i produksjoner av proteinvekster til fôr er det i praksis ikke mulig å bli kvitt dem, siden det blir stadig strengere regler for sprøyting.
– Det er flere sykdomsfremkallende sopper i erter og åkerbønne som blir overført via frø, forteller NIBIO-forsker Heidi Udnes Aamot. De viktigste av de skadegjørende soppene er Ascochyta, Botrytis, og Fusarium.
– Frøsmitte av sopp kan gi redusert oppspiring, sykdomsutbrudd, tidlig behov for soppsprøyting og dårlig etablert plantebestand. I integrert plantevern er frisk såvare svært viktig. Når erter og åkerbønner dyrkes til modning, altså fôr, så finnes det ingen spesifikke krav til sunnhet i såvareforskriften. Der er det kun krav til spiring og renhet. Og det til tross for at forskriften sier at «Frøene skal være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene», forklarer Udnes Aamot.
Såvare av ert og åkerbønne blir i hovedsak importert.
– Siden det ikke finnes noen spesifikke krav i forskriften, blir sunnhet ofte ikke testet, og kun unntaksvis finnes det informasjon om sunnhetstilstanden til partiene når de importeres og omsettes. Men vi har funnet høye smittenivåer i enkelte partier, fortsetter Udnes Aamot.
Fabafrøbille
Det er ikke bare sykdomsfremkallende sopp som kan følge med importert såvare og spres i proteinvekster. Også skadeinsekter kan utgjøre en risiko.
NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll jobber med skadeinsekter. For åkerbønner er det særlig én art forskerne følger med på: fabafrøbillen (Bruchus rufimanus).
– Fabafrøbillen er et frøoverført insekt som kan spres med åkerbønnefrø. Det er det eneste insektet vi kjenner til som spres på denne måten i åkerbønner, forteller Folkedal Schjøll.
– Fabafrøbillen kan følge med såfrø og angripe åkerbønnene. Det gir dårligere frøkvalitet og øker risikoen for soppangrep. Billen ble første gang registrert i Norge i 1974, men har trolig vært her lenge fordi den også lever på ville vekster. Først de siste årene, med økt dyrking av åkerbønner, har vi blitt mer oppmerksomme på hvor stort skadepotensial den kan ha, fortsetter Folkedal Schjøll.
Fabafrøbillen har mange strategier for å overleve, både på friland og i frø. Larvene angriper frøene, og den voksne billen kan følge med frøene og spre seg flere kilometer ved å fly. Voksne fabafrøbiller lever av pollen og nektar.
– Når en skal så åkerbønner bør en se etter små, fine hull eller omriss av hull i frøene. Det kan være tegn på at en larve har forpuppet seg i dem. Importerte frø er ofte behandlet med midler som dreper billene, men reglene sier ikke noe om frø med skade, forklarer Folkedal Schjøll.
Kartlegger og forsker på tiltak
Siden det er et politisk ønske om at Norge skal være mer selvforsynt med proteinfôr må produksjonen øke. Gitt de utfordringene som er med planteskadegjørere som sopp og insekter og med et regelverk som ikke er kalibrert for disse vekstene, leter forskerne etter mulige tiltak samtidig som de forsøker å finne ut av omfanget av de importerte skadegjørerne.
– I ProMax-prosjektet undersøker vi hvordan vi kan øke produksjonen av erter og åkerbønner gjennom bedre sorter, sunnere såvare og bedre dyrkingsmetoder. Vi kartlegger blant annet hvor utbredt soppsmitte og fabafrøbille er i såvarepartier som selges til norske dyrkere, forteller Udnes Aamot.
– Vi undersøker også effekten av termisk (damp) behandling av frø. Dette kan være et tiltak som kan minske eller fjerne frøsmitte, gi bedre oppspiring og etablering av plantebestand, avslutter Udnes Aamot.
I fremtiden kan kanskje fabafrøbillen møte utfordringer dersom det plantes ut tidligblomstrende varianter av åkerbønner som et agn som får det meste av eggleggingen.
– Dette mens den sorten som skal høstes blomstrer senere. Utfordringene ved en slik strategi er imidlertid at en må bruke hele vekstsesongen for å få en god avling, avslutter Folkedal Schjøll.
Nøkkelord
Kontakter
Heidi Udnes AamotNIBIO / Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Tel:(+47) 975 45 057heidi.udnes.aamot@nibio.noAnnette Folkedal SchjøllNIBIO / Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Tel:(+47) 922 43 716annette.folkedal.schjoll@nibio.noBilder




Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Malawiske bønder er med på å utvikle digitale tjenester for plantehelse4.9.2026 09:56:27 CEST | Pressemelding
Rundt 30 000 personer ringer hver måned en digital informasjonstjeneste for landbruket i Malawi. Det skjer selv om tjenesten ennå ikke er offentlig lansert. Nå skal bøndenes egne erfaringer bidra til å utvikle den videre.
Konsekvensutredning om reinbeite på høring3.9.2026 13:46:50 CEST | Pressemelding
Landbruks- og matdepartementet har sendt konsekvensutredningen av Håmmålsfjellet Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt på høring. NIBIO har levert en av fagrapportene som inngår i utredningen.
Jordhelse er viktig for klima, mat og menneskers helse3.9.2026 12:20:02 CEST | Pressemelding
Jorda er mye mer enn det vi går på. Den har betydning for klima, matproduksjon, forurensning og menneskers helse. Dette var utgangspunktet da forskere fra Norge, Kina og flere andre land møttes til NIBIO-symposium i Oslo for å se nærmere på hvordan jord, klima og helse henger sammen.
Nå blir fiskeslammet brent – forskerne vil lage fôr av det1.9.2026 07:00:00 CEST | Pressemelding
I dag blir mye fiskeslam tørket og brent eller brukt til biogass. Nå undersøker NIBIO og Havland om slammet kan brukes som råstoff for å produsere protein og fett til nytt fiskefôr.
Mye av fosforet i avløpsslam blir ikke utnyttet av plantene31.8.2026 16:01:45 CEST | Pressemelding
Fra 2030 skal mengden fosfor bestemme hvor mye avløpsslam som kan brukes i jordbruket. En ny NIBIO-studie viser at mye av fosforet i slammet er lite tilgjengelig for plantene – og at det er store forskjeller mellom ulike slamprodukter.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom