Får Árdnaprisen for å gjøre KI mer treffsikker på samisk kultur

Árdnaprisen deles årlig ut til den beste masteroppgaven ved UiT som handler om samiske eller urfolksrelaterte temaer. Bak prisen står UiT og Senter for samiske studier.

Årets vinner er Kevin Mathias Bergan, master i informatikk, med oppgaven «Improving the cultural representativeness of generative image models».

Oppgaven tar utgangspunkt i en viktig utfordring for samer og andre urfolk: feilrepresentasjon i KI-genererte bilder.

– Årets vinner tar ikke bare opp et høyaktuelt tema. Oppgaven er også knakende god. Den omhandler et komplisert tema der det er lite forskning fra før, og henter inn empiri fra noe som mange i Sápmi bryr seg om – kofter og koftetradisjoner, sier Torjer Olsen, professor og instituttleder ved Senter for samiske studier. Sammen med Åse Mette Johansen, førsteamanuensis ved Institutt for språk og kultur, utgjør han prisjuryen.

Lav kulturell nøyaktighet

Ifølge juryen har Bergans studie tre hovedbidrag. Den forklarer hvorfor dagens generative bildemodeller har lav kulturell nøyaktighet for samiske bilder, foreslår en tilnærming for å forbedre den kulturelle nøyaktigheten og gir innsikt i hvordan maskinberegnede måleparametere samsvarer med menneskers oppfatning av kulturell nøyaktighet.

Juryen trekker særlig fram bruken av Moskavuona gákti – Ullsfjord/Tromsø-kofta – som artefakt i KI-genererte bilder og i evalueringen av dem.

Resultatene kan også ha betydning for andre gávttit, øvrig duodji og kulturelle artefakter fra andre minoriteter, blir det påpekt.

Kan forbedre store KI-modeller

«Samlet gir studien kunnskap som kan bidra til å forbedre store KI-modeller, som dem som blant annet brukes av ChatGPT. Den peker også på en strategi for å få lokale modeller til å fungere bedre for samiske bilder og gir kunnskap om hva samiske samfunn mener er viktig i KI-genererte bilder», heter det.

«Avhandlingen har potensial til å ha betydning både i og utenfor Sápmi fordi den bidrar til samisk deltakelse i digitale medier, og fordi den kan bidra til å gjøre KI-verktøy mer kulturelt nøyaktige. Den utvider også rammene for urfolksforskning fordi dette er et sjeldent eksempel på en masteroppgave om KI-teknologi med og fra et urfolksperspektiv», heter det i juryens vurdering.

Rekordmange nominasjoner

Árdnaprisen har vært delt ut i ti år og markerer jubileet med rekordmange nominasjoner.

Juryen har vurdert tolv bidrag fra et bredt spekter av studier. Nominasjonene kommer fra urfolksstudier, rettsvitenskap, informatikk, lærerutdanning og Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas.

Ifølge juryen holder oppgavene et høyt nivå, noe som har gjort årets vurdering både utfordrende og til et luksusproblem. Juryen besluttet derfor å gi tre hederlige omtaler i stedet for to.

– Det er veldig stas og ærefullt å få dele ut denne prisen, som etter hvert er blitt etablert og godt kjent. Den løfter fram viktig arbeid som gjøres ved UiT knyttet til samisk og urfolksrelatert kunnskap. At vi har ny rekord i antall nominerte, viser et stort engasjement. Jeg kan røpe at det var et tett løp og svært jevnt mellom toppkandidatene, sier Olsen.

Tre får hederlig omtale 

Ruben Pesaresi, master i urfolksstudier:

«Eallima Juoigat – Yoiking Life: Indigenous Sovereignty and the Anthropocene in Nils-Aslak Valkeapää’s Eanni, eannážan»

Ellen-Sara Sparrok, master i rettsvitenskap:

«Samtykke til inngrep i samiske reinbeiteområder. Kan samtykke fra reindrifta legitimere inngrep i samiske reinbeiteområder vernet av folkerettens minoritetsvern?»

Ole Marius Nesset, master i urfolksstudier:

«Lost Worlds: Extractivism and the Relational Conditions of Shipibo Plant Knowledge»