Dyra dør mens forvaltningen venter

Norges Bondelag reagerer kraftig på håndteringen av de siste dyreangrepene i beiteprioriterte områder.

Bondelaget mener starten på årets beitesesong har vist at rovviltforvaltningen ikke fungerer godt nok når det virkelig gjelder. Beitedyr blir drept og skadet, mens bønder opplever at forvaltningen ber dem vente.

– Det sies mye som sikkert er ment å betrygge. At situasjonen følges tett. At nye funn vurderes. At prøver skal analyseres. Men for bonden som finner skadde og døde dyr, oppleves ikke dette betryggende. Det oppleves som storsamfunnets overgrep mot dyrevelferd, levebrød og livsverk, sier Fiskum.

Han mener "vent og se-strategien" har spilt fallitt.

– Når rovdyr gjør skade i beiteområder, må forvaltningen gjøre det som virker. Ikke det som ser ryddig ut på papiret. Rovviltberedskap må fungere mens dyra fortsatt er på beite, ikke først når skaden er skjedd, sier Fiskum.

Gentesting kan ikke stoppe handling
I saker der det er spørsmål om en genetisk viktig ulv, brukes DNA-prøver for å avklare hvilket dyr som har gjort skade. Norges Bondelag mener slike prøver kan være nødvendige, men at de ikke kan bli en hvilepute.

– Sau og lam ofres som levende agn, mens systemet bruker dager på å finne ut hvilken ulv som har vært der. Hvis ulven ikke skal tas ut før genetikken er avklart, må forvaltningen flytte den ut av beiteområdet eller håndtere den på annen måte som stanser nye angrep, sier Fiskum.

Bondelaget mener det er fullstendig uakseptabelt at staten sier nei til felling, samtidig som de lar ulven bli værende i beiteområdet mens de venter på prøvesvar.

– Det er en oppskrift på nye tap, mer dyrelidelse og enda større belastning for bøndene, sier Fiskum.

Todelingen må bety noe
Norges Bondelag mener saken handler om mer enn enkeltdyr. Den handler om tilliten til det todelte målet i rovviltpolitikken.

– Todelingen er en kontrakt. Store utmarksressurser er i praksis satt av til rovviltforvaltning. Til gjengjeld skulle bøndene ha trygge rammer for matproduksjon i beiteprioriterte områder. Nå brytes den kontrakten gang på gang, sier Fiskum.

Han mener beiteprioriterte områder må ha reell betydning, også når saken er vanskelig.

– Hvis rovdyr kan bli værende i beiteområder fordi forvaltningen venter på prøver, nye funn eller nye vurderinger, er todelingen bare fine ord på et kart, sier Fiskum.

Dette er også en belastning for folk
Norges Bondelag mener belastningen for bøndene blir for lite forstått.

– Dette handler ikke bare om tapstall. Det handler om folk som finner dyra sine revet opp, skadet og døde. Det handler om bønder som må avlive dyr de har stelt gjennom vinteren. Det setter spor, sier Fiskum.

Han reagerer også på forestillingen om at tap til rovdyr ikke er så alvorlig fordi dyra likevel skal bli mat.

– Folk må forstå forskjellen på slakt og rovdyrangrep. Slakt er kontrollert, planlagt og regulert. Rovdyrangrep er panikk, smerte og dyr som blir jaget, bitt og revet i stykker, sier Fiskum.

Ber om handling nå
Norges Bondelag ber forvaltningen og politikerne skjerpe håndteringen umiddelbart. Det må være folk på plass, rask behandling av prøver, kortere vei til vedtak og tiltak som faktisk stanser skadene.

– Ingen er overrasket over at ulv og bjørn oppfører seg som rovdyr. Det som overrasker, er at reaksjonene fra forvaltningen noen ganger kan virke som om nettopp det kommer helt uventet. Nå må forvaltningen og ansvarlige politikere ta grep, og gjøre det som virker, sier Erlend Fiskum.