Et lite insekt i salaten kan være et godt tegn

Vi har blitt vant til at maten vi kjøper skal se perfekt ut – blank, jevn og fri for alt som minner om naturen. Et lite insekt blant salatbladene kan derfor fort oppfattes som et tegn på dårlig kvalitet.

Men den lille blindpassasjeren kan også fortelle en annen historie. Den kan være et tegn på at grønnsakene er dyrket med mindre bruk av kjemiske plantevernmidler og i et miljø med plass til flere av naturens egne hjelpere.

– Neste gang du ser et lite insekt i salaten, kan du tenke på det som en påminnelse om at maten vår faktisk kommer fra levende økosystemer, sier NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll.

Maten kommer fra naturen

– Det kan til og med være et lite nytteinsekt du har fått med deg på tallerkenen. Småkryp som marihøner, gulløyer og løpebiller bidrar nemlig til å holde skadedyr som bladlus i sjakk.

– Mange av dem er viktige hjelpere i matproduksjonen. Når bøndene legger til rette for slike insekter i åkeren kan det redusere behovet for sprøytemidler betydelig, forklarer Folkedal Schjøll.

Ifølge NIBIO-forskeren vil naturlige fiender spille en stadig viktigere rolle i framtidens jordbruk der det blir færre sprøytemidler tilgjengelig. Men når grønnsakene dyrkes med mindre bruk av kjemiske plantevernmidler, øker også sjansen for at insektene kan bli med som blindpassasjer.

– Det er ikke farlig. Vask dem bort, og så er salaten akkurat like god, understreker hun.

Bruker naturens hjelpere

For bønder som jobber for å redusere sprøyting, er nyttige småkryp et tegn på at naturen gjør en del av jobben selv.

På Haneborg gård i Frogn dyrker bonden Ole Martin Tomter rundt 50–60 ulike grønnsaksslag til både selvplukk og gårdsbutikk. Gården er ikke økologisk, men produksjonen ligger tett opptil. Målet er å bruke minst mulig plantevernmidler og i stedet legge til rette for at naturens egne hjelpere holder skadeinsektene i sjakk.

– På de fleste grønnsakene klarer vi oss helt uten plantevernmidler. Vi har et levende miljø med mange nyttedyr, forklarer bonden.

For å beskytte grønnsakene bruker gården dessuten insektnett eller insektduk som hindrer fluer og andre skadeinsekter i å komme til plantene. Det krever mye manuelt arbeid.

– Duken må av og på flere ganger gjennom sesongen for at vi skal kunne luke, radrense og lufte plantene. Det er mye mer arbeidskrevende enn å sprøyte, men det er et valg vi har tatt, opplyser han.

Setter ut insekter

I drivhusene på Haneborg gård satses det på biologisk plantevern. Bonden setter regelmessig ut nyttedyr som holder skadedyrene under kontroll.

– I drivhusene hvor vi dyrker tomat, agurk og paprika setter vi ut nyttedyr omtrent annenhver uke. Det gir veldig gode resultater. Vi prøver å være i forkant før problemene oppstår, forklarer Tomter.

Skadelige insekter overvåkes med limfeller som fotograferes jevnlig. Bildene brukes til å vurdere om det er behov for å sette inn flere nyttedyr.

– Vi følger nøye med gjennom hele sesongen. Poenget er å oppdage endringer tidlig, slik at vi kan tilpasse tiltakene før skadedyrene rekker å bli et stort problem.

Selv om grønnsakene vaskes og sorteres før de selges, kan det av og til følge med et lite insekt.

– Det er vanskelig å unngå dette helt når målet er å bevare et rikt insektliv i og rundt åkeren, påpeker bonden.

Klimaendringer gir økte utfordringer

Klimaendringer påvirker også hvilke insekter som trives i jordbruket. Blant annet kan skadedyr som bladlus bli et større problem.

Tradisjonelt har plantevernmidler vært den vanligste metoden for å bekjempe skadeinsekter. Men slike midler kan også ramme pollinatorer som bier, humler og blomsterfluer, og nyttedyr som marihøner, snylteveps og løpebiller.

– Dessuten blir det stadig færre kjemiske plantevernmidler tilgjengelig, fordi regelverket blir strengere og flere midler mister godkjenningen. Dessuten kan skadeinsektene utvikle resistens mot midlene, påpeker NIBIO-forsker Anne Muola.

Derfor er både bønder og forskere opptatt av å finne nye metoder som lar naturens egne økosystemer gjøre en større del av jobben.

Vi må endre tankemåten vår

Anne Muola mener det er et gap mellom hvordan maten produseres og hvilke forventninger mange forbrukere har.

– Mange ønsker mat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler. Samtidig forventer vi at grønnsakene skal se helt perfekte ut – og være helt fri for insekter. De to ønskene kan være vanskelige å forene, sier Muola.

Forskeren understreker at målet ikke er å senke kvaliteten på maten. Tvert imot jobber produsentene hardt for å levere grønnsaker av høy kvalitet. Men kanskje må vi endre synet på hva vi mener med kvalitet.

– Bøndene ønsker selvfølgelig å produsere mat av best mulig kvalitet. Men kvalitet handler ikke bare om utseende. Kanskje må vi bli flinkere til å se at en liten skjønnhetsfeil – eller et lite insekt – ikke nødvendigvis betyr at maten er dårligere, avslutter hun.

Sidesak:
Living Lab tester naturens egne skadedyrbekjempere

På Haneborg gård undersøker forskere om blomsterstriper langs åkrene kan bidra til flere nyttedyr og mindre behov for plantevernmidler. Gården er én av fire gårder som deltar i forskningsprosjektet Living Lab AllEcoSys Norge, der bønder og forskere samarbeider om å utvikle mer miljøvennlige dyrkingsmetoder basert på økologiske prinsipper.

I dag er det markdag og besøk av studenter, forskere og dyrkere som skal få høre om produksjonen på gården og prosjektet.

Forskerne registrerer hvilke småkryp som finnes både i blomsterstripene og inne i åkeren i Frogn. De ser blant annet på marihøner, gulløyer, edderkopper, løpebiller og andre nyttedyr som kan spise skadegjørere som bladlus og trips.

– Vi undersøker om blomsterstripene bidrar til flere nyttedyr i åkeren. Disse insektene kan spise skadegjørere og dermed redusere behovet for plantevernmidler, sier Lene Sigsgaard, professor ved NMBU og leder for AllEcoSys-prosjektet.

Men forskerne vil ikke bare vite hvilke småkryp som finnes i åkeren. De vil også finne ut hvilken jobb de faktisk gjør.  Ved hjelp av DNA-analyser undersøker de hva rovdyrene faktisk har spist.

– Vi analyserer mageinnholdet til nyttedyrene ved hjelp av DNA. Da kan vi se om de faktisk har spist bladlus, trips eller andre skadegjørere. Det gir oss et mye bedre bilde av hvilken nytte de ulike nyttedyrene gjør ute i åkeren, forteller PhD-stipendiat Runa Gidske.