Krever: Ulven må fjernes fra beiteområdene

Norges Bondelag har sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit i dag sendt brev til Klima- og miljødepartementet. Landbruks- og matdepartementet står på kopi.

I brevet krever organisasjonene at ulven som nå er bekreftet i Gausdal, fjernes fra beiteområdene så raskt som mulig. Hvis skadefelling ikke tillates, må myndighetene fjerne ulven på andre måter.

Ulven er vurdert som genetisk viktig fordi den kan bidra med nytt genmateriale til den skandinaviske ulvestammen. Det er grunnen til at myndighetene har vært tilbakeholdne med å tillate felling.

Problemet er at ulven samtidig oppholder seg og gjør skade langt utenfor ulvesonen, i områder der sau og lam skal ha prioritet. Den har beveget seg gjennom flere beiteområder i Sør-Norge, og det er funnet en rekke døde og skadde dyr.

Beiteområder må bety noe
Tidligere i juni ble det gitt tillatelse til skadefelling i flere kommuner. Tillatelsen ble senere trukket tilbake da det ble bekreftet at det var en såkalt genetisk viktig ulv. Søknader om skadefelling i Sel og Gausdal er senere avslått.

– Vi har en rovviltpolitikk som skal skille mellom områder for rovdyr og områder for beitedyr. Når en ulv får fortsette i beiteområder fordi den er genetisk viktig, mister den todelingen verdi. Beiteprioriterte områder må bety noe også når saken er vanskelig, sier Gimming.

Norges Bondelag mener saken nå handler om mer enn ett enkelt rovdyr. Dersom ulven ikke skal felles, må staten straks sette inn tiltak som faktisk stanser skadene.

– Tiltakene må iverksettes umiddelbart slik at beiting kan foregå uhindret. Det hjelper ikke beitebrukerne at saken kan følges opp senere, når beitesesongen er over og dyra er inne, sier Gimming.

Norges Bondelag er også sterkt kritisk til tidsbruken. Når DNA-prøver brukes som grunnlag for å utsette felling, må prøvene tas, sendes og analyseres raskt nok til å ha betydning i en pågående skadesituasjon.

– DNA-testing må ikke bli en sovepute. I akutte skadesaker kan ikke prøvesvar være avhengige av ordinær postgang, sier Gimming. I beiteprioriterte områder kan heller ikke spørsmålet om genetikk kunne innebære at ulven får bli værende i området. Om den ikke kan felles må den flyttes. Dersom flytting ikke er mulig, må felling likevel tillates, sier Gimming.

Alvorlig belastninger
Beitebrukerne står i dette døgnet rundt. De finner døde og skadde dyr, må avlive dyr og lete i terrenget, samtidig som slåtten og annet arbeid på gården må vente.

– Staten kan ikke si nei til felling og samtidig se bort fra hva bøndene og beitedyra står i. Det er bøndene som finner dyra, avliver skadde lam og bærer belastningen natt og dag, sier Gimming.