Kronikk: Vi må endre samtalen om fart

Av Rita Helen Aarvold
Prosjektleder for Statens vegvesens nasjonale fartskampanje

Gjennom mitt arbeid med trafikksikkerhet møter jeg ofte mennesker som er opptatt av trygg ferdsel, tar ansvar i trafikken og ønsker å gjøre det rette. De fleste vet at fart øker risikoen for ulykker. De fleste vet at det ikke er lov å kjøre over fartsgrensen.

Likevel skjer det.

Jeg tror forklaringen er enklere enn mange tror: Vi kaller det ikke å kjøre for fort når vi gjør det selv. «For fort» er de andre. Det er de andre som råkjører. Som mister førerkortet. Som havner på avisforsidene. Det er de andre - de som kjører 120 i en 80-sone.

Vi selv? Vi ligger bare litt over. Vi følger flyten. Vi har kontroll. Vi skal bare rekke ferga, møtet eller barnehagen.

På denne måten har vi skapt et skille mellom «ordentlig fartskjøring» og de små overskridelsene vi oppfatter som normale.

Men trafikksikkerheten skiller ikke mellom disse forklaringene. Den påvirkes av fart.

Fart påvirker hvor langt bilen beveger seg før vi rekker å reagere. Fart påvirker bremselengden. Fart påvirker kreftene som utløses dersom noe går galt.

Og trafikken er full av situasjoner ingen av oss kontrollerer. Et barn som plutselig kommer løpende ut i veien. En bil som bråbremser foran oss. Et glatt parti i skyggen. Da er marginene avgjørende.

Men dette handler ikke bare om risiko. Den handler også om normer.

Vi mennesker er sosiale vesener. Vi påvirkes av det vi tror andre gjør. Hvis vi tror at de fleste kjører litt over fartsgrensen, blir det lettere å gjøre det samme selv. Hvis vi tror at alle forventer at vi skal «holde flyten», øker presset til å følge etter.

Problemet er at slike forestillinger ikke alltid stemmer med virkeligheten.

Statens vegvesens fartsmålinger viser at stadig flere overholder fartsgrensene. Flertallet av norske bilførere kjører faktisk lovlig.

Det er en viktig påminnelse.

For når vi sier at «alle kjører jo litt for fort», så bidrar vi til å normalisere en atferd som i realiteten er mindre utbredt enn mange tror. Vi gjør regelbruddet til normen. Og normer er sterke. De påvirker hvordan vi tenker, hva vi aksepterer og hvilke valg vi tar.

Derfor mener jeg at vi må endre samtalen om fart.

Ikke fordi folk flest er uansvarlige. Tvert imot. De fleste ønsker å være trygge sjåfører. De fleste ønsker ikke å sette andre i fare. De ønsker at alle skal komme fram uten alvorlige ulykker.

Men vi må slutte å snakke som om fart bare handler om råkjørere. Vi må slutte å tro at «alle andre» kjører for fort. I stedet må vi løfte fram det som allerede er på vei til å bli normalen: At gode sjåfører holder fartsgrensen, tar ansvar og skaper trygghet rundt seg.

For når flere ser at dette er det vanlige, blir det også lettere å gjøre det selv. Det er slik normer virker. Og det er slik varig endring skapes.