Se opp for giftige planter på beite
6.7.2026 11:04:19 CEST | Veterinærinstituttet | Pressemelding
Giftige planter på beite kan gi alvorlig sykdom og død hos husdyr. Veterinærinstituttet oppfordrer dyreeiere til å være oppmerksomme.

Mange planter inneholder stoffer som kan være skadelige for husdyr. Hvert år dør det husdyr på beite fordi de har fått i seg giftige planter, og spesielt når sommeren er varm og tørr. Selv om dyr som regel unngår de mest giftige plantene når de har tilgang på godt beite, kan risikoen øke dersom beitet blir nedbeitet, om tørken reduserer tilgangen på fôr eller hvis dyrene flyttes til nye områder.
– De fleste forgiftningene skjer når dyr får i seg planter de normalt ikke ville spist, men slike planteforgiftninger kan være vanskelig å forebygge. Beitedyra må ha tilgang på nok vekster av god kvalitet i beitet. Da lar de som oftest giftplantene stå. God beitetilgang og kjennskap til vegetasjonen på beitet er viktige tiltak, sier veterinær og seniorforsker Aksel Bernhoft ved Veterinærinstituttet.
Kan gi akutt eller kronisk sykdom
Forgiftning fra planter kan gi ulike symptomer avhengig av planteart, mengde og dyreslag. Noen planter gir akutte forgiftninger med rask sykdomsutvikling, mens andre kan føre til gradvise skader som først blir synlige etter lengre tid.
Tyrihjelm er blant de mest giftige plantene i norsk natur. Planten inneholder stoffer som påvirker nervesystemet og hjertet, og forgiftning kan utvikle seg raskt. Symptomer kan være uro, muskelskjelvinger, pustevansker og lammelser.
– Det første tegnet på forgiftning er gjerne rask respirasjon og kraftig hjerteaktivitet. Etter kort tid begynner dyra å skjelve. De blir ustø og svake, får uregelmessig hjerteaktivitet, før de går i koma. Døden kan inntreffe etter få timer på grunn av lammelse av åndedrett og sirkulasjonssvikt, forteller seniorforskeren fra Veterinærinstituttet.
Landøyde inneholder giftstoffer som kan gi alvorlige leverskader, særlig hos storfe. Sykdomsutviklingen er ofte langsom, og symptomene kan være diffuse før skadene blir alvorlige.
Andre planter, som soleier og enkelte symrearter, kan irritere slimhinner og fordøyelsessystemet og føre til blant annet sikling, magesmerter og diaré.
Lam er særlig utsatt for rome
Rome vokser i fuktige områder og er kjent for å kunne forårsake forgiftning hos lam. Giftstoffene kan skade leveren og føre til lysfølsomhet, slik at dyrene utvikler betennelser og hudskader på områder med lite ull eller pigment.
– Ved mistanke om forgiftning er det viktig å reagere raskt. Syke dyr bør tas av beitet, og veterinær bør kontaktes for vurdering og behandling, sier Bernhoft.
Forebygging er det viktigste
Seniorforskeren råder dyreeiere å kartlegge forekomsten av giftige planter på egne beiter og i utmarksområder som brukes til beiting. Regelmessig tilsyn med dyrene gjør det lettere å oppdage sykdom tidlig.
God tilgang på næringsrikt beite er det viktigste forebyggende tiltaket. Når dyrene har nok fôr av god kvalitet, er risikoen mindre for at de begynner å spise planter de vanligvis ville unngått.
Vanlige giftige planter på beite
Tyrihjelm (Aconitum septentrionale) – kan gi akutt forgiftning med påvirkning av hjerte og nervesystem.
Landøyda (Jacobaea vulgaris) – kan forårsake kroniske leverskader.
Rome (Narthecium ossifragum)– kan gi leverskader, lysfølsomhet og hudskader hos lam.
Engsoleie (Ranunculus acris)– kan irritere slimhinner og fordøyelsessystem.
Hvitveis (Anemone nemorosa) og blåveis (Hepatica nobilis) – kan gi forgiftningssymptomer som engsoleie ved større inntak.
Nøkkelord
Kontakter
Aksel BernhoftSeniorforsker - forskning kjemi og toksinologi - Veterinærinstituttet
Tel:93266995aksel.bernhoft@vetinst.noMari PressSenior kommunikasjonsrådgiver Veterinærinstituttet
Tel:41211467mari.press@vetinst.noBilder

Lenker
Om oss
Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng – etter én helse-prinsippet.
Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.
Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandnes.
Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
På jakt etter ei dødeleg bakterie24.6.2026 12:17:15 CEST | Pressemelding
I ein ny film kan du sjå forskarar og oppdrettarar jakte på smittsame bakteriar som gjer oppdrettslaks sjuk. Så sjuk at fisken kan døy. Kan vi redde dei?
Lite smitte fra dyr, mat og vann til mennesker i Norge23.6.2026 11:20:00 CEST | Pressemelding
Sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker har fortsatt liten betydning for folke- og dyrehelsen her til lands. Overvåking og rask respons er avgjørende.
Husk å varsle om sykdom, dødelighet og dårlig velferd hos villfisk11.6.2026 10:14:02 CEST | Pressemelding
Sommeren er her og det er høy aktivitet hos hobby- og sportsfiskere i sjø, vann og elv. Dersom du oppdager sykdom eller dødelighet, eller mistenker dårlig velferd hos villfisk, skal du varsle Veterinærinstituttet med en gang via Syk villfisk-portalen.
Mye fugleinfluensa hos villfugl – kun ett utbrudd hos fjørfe8.6.2026 12:00:00 CEST | Pressemelding
Til tross for mange viruspåvisninger hos villfugl i 2025 ble det bare registrert ett utbrudd av fugleinfluensa hos fjørfe her til lands.
Første påvisning av fugleinfluensa hos isbjørn på Svalbard19.5.2026 17:00:00 CEST | Pressemelding
Veterinærinstituttet har påvist fugleinfluensa hos en ettårig isbjørnhann og en voksen hvalross i Raudfjorden nord på Spitsbergen. Dette er første gang viruset er påvist hos isbjørn i Norge og Europa.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom