Nytt kart skal styre utbygging bort fra natur og matjord
6.7.2026 07:30:00 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
Et nytt nasjonalt kart over grå arealer gjør det lettere å finne områder som kan gjenbrukes til boliger, næring eller energiproduksjon. Målet er å redusere nedbyggingen av natur og jordbruksjord.

Nytt kart gir oversikt
For å hjelpe kommuner og utbyggere med å identifisere grå arealer, har Miljødirektoratet, Statens kartverk, SSB og NIBIO utviklet et nasjonalt kart over slike områder. Første versjon av kartet ble lansert i desember 2025, og kan blant annet ses på NIBIOs kartportal Kilden.
– Dette er et viktig skritt mot en mer kunnskapsbasert arealpolitikk, sier sier Svein Olav Krøgli, en av forskerne bak en ny rapport om temaet.
– Nå kan planleggere se hvor det finnes arealer som kan egne seg for transformasjon, enten til boliger, næringsliv, eller kanskje andre formål som grøntarealer eller solenergiproduksjon, forklarer Krøgli.
Hvorfor er dette viktig?
Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av natur innen 2030, men dagens utvikling viser at nedbygging av naturarealer fortsetter. Hvert år bygges det ned store arealer med verdifull natur, noe som også skader biologisk mangfold.
Å flytte utbygging til jordbruksareal er ikke en løsning. Dyrket mark som forsvinner til utbyggingsformål svekker landets evne til å produsere mat, og er dermed også en trussel mot totalberedskapen.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå øker arealene som er definert som grå arealer med 40 kvadratkilometer i året.
– Mange av disse arealene representerer en lite brukt ressurs i norsk arealpolitikk, sier Krøgli.
– Ved å utnytte dem bedre, kan vi redusere behovet for å bygge ned natur og dyrket mark.
Kan være så mangt
Grå arealer kan restaureres til natur- eller landbruksområder. Men de kan også transformeres.
Rapporten peker på at kunnskap om tidligere bruk er avgjørende for å vurdere hvilke transformasjoner som er mulige på de grå arealene.
– Ikke alle grå arealer egner seg for boliger eller næringsliv, men det er mange eksempler på at for eksempel tidligere industriarealer kan brukes til grøntområder, parker eller energiproduksjon, sier avdelingsleder Wenche Dramstad i NIBIO.
– Nedlagte industriområder kan omdannes til solparker, noe som allerede skjer i land som Tyskland og Nederland. Vi ser også at gjenbruk av grå arealer kan redusere behovet for ny infrastruktur og dermed klimagassutslipp.
Samtidig er det ikke alltid enkelt å utnytte slike arealer.
– Selv om disse arealene er en ressurs, er det imidlertid ikke alltid enkelt å utnytte dem. Noen arealer kan være forurenset etter tidligere bruk, mens andre ligger i områder med lav aktivitet. Samtidig kan enkelte grå arealer som har ligget brakk lenge ha utviklet helt unike naturtyper, og de kan være hjem for sjeldne arter, fortsetter Krøgli.
– Noen av de grå arealene vil være uegnet for restaurering eller transformasjon, for eksempel gravlunder, minnesmerker eller kulturminner, understreker Dramstad.
Videreutvikling
Med kartdataene på plass blir det lettere å kunne føre en smartere og mer arealgjerrig politikk.
– Det er rom for videreutvikling av denne første versjonen av det nasjonale kartet over grå arealer. Den nåværende versjonen gir informasjon om utbredelsen av grå arealer etter den gitte definisjonen. I tillegg gir kartet informasjon om andelen grå arealer som er bebygd, og andelen som er grønnstruktur, forteller Krøgli.
– Vi ser at det kan være nyttig med en større grad av differensiering mellom de grå arealene. Ytterligere informasjon kan legges til de grå kartfigurene, som bygningsmassen eller arealenes grunnforhold der de er kjent. Data om terreng eller naturrisiko kan være viktig, sier Krøgli og fortsetter:
– Kart over grå arealer kan berikes med tilleggsinformasjon som gjør det lettere å vurdere arealenes egnethet for ulike former for framtidig arealbruk. Dette kan gjøres ved å legge til sentrale egenskaper ved de enkelte grå arealene i datasettet
– Videreutvikling av kart over grå arealer som kunnskapsgrunnlag og verktøy i arealplanlegging må også sees i sammenheng med annen ny kunnskap som er under utvikling eller nylig har blitt utviklet. Dette gjelder nasjonalt grunnkart for arealregnskap, kart over grønnstruktur, kart over arealreserver for utbygging og kart som identifiserer forringet natur med restaureringspotensial, avslutter Krøgli.
Nøkkelord
Kontakter
Svein Olav KrøgliNIBIO / Divisjon for kart og statistikk
Tel:(+47) 469 20 837svein.olav.krogli@nibio.noWenche DramstadNIBIO / Divisjon for kart og statistikk
Tel:(+47) 906 44 113wenche.dramstad@nibio.noBilder






Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Mange renseparker på Jæren er så fulle at de har mistet effekten3.7.2026 15:48:53 CEST | Pressemelding
En undersøkelse fra NIBIO og Hå kommune viser at mange renseparker på Jæren er fulle av sediment og derfor har redusert renseeffekt. Studien avdekker også svakheter i utforming og dimensjonering av flere av anleggene.
Hormon frå frøa avgjer om epletreet ber frukt neste år3.7.2026 10:00:00 CEST | Pressemelding
Nokre epletre gir berre god avling annakvart år. Forskarar i NIBIO forklarer dette med hormonelle signal frå frøa i utviklande eple, og peikar på tynning som det viktigaste tiltaket for å unngå vekselbering.
Ny studie dokumenterer avrenning av TFA fra norsk jordbruksområde3.7.2026 07:00:00 CEST | Pressemelding
TFA, et relativt lite kjent PFAS-stoff, sprer seg i miljøet. Nå har forskere for første gang beregnet hvor mye som vaskes ut fra et norsk jordbruksområde gjennom et helt år.
Nytt senter skal styrke naturforståelsen med kunstig intelligens2.7.2026 18:36:31 CEST | Pressemelding
To av Norges ledende forskningsinstitusjoner går sammen for å møte klima- og naturkrisen. Med det nye senteret AI for Nature skal NIBIO og NMBU bruke kunstig intelligens til å gi forvaltere og politikere et bedre beslutningsgrunnlag.
Hvor mye energi kreves for å produsere maten vår?24.6.2026 13:36:52 CEST | Pressemelding
Det går med rundt 0,3 kilowattimer for å produsere en liter melk, mens en kilo kalkunkjøtt krever nær ni ganger så mye energi. Nye beregninger fra NIBIO viser store forskjeller i energibruken mellom ulike jordbruksproduksjoner.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom