Mange renseparker på Jæren er så fulle at de har mistet effekten

Renseparker, gjerne omtalt som fangdammer i andre deler av landet, er et viktig miljøtiltak i jordbruket. På Jæren er det anlagt flere hundre slike anlegg, som skal holde tilbake jordpartikler og næringsstoffer før de når innsjøer og kystvann.

En undersøkelse fra NIBIO, gjennomført i samarbeid med Hå kommune i Rogaland, viser imidlertid at mange av dem ikke fungerer optimalt. Hovedårsaken er at mange av dem er fulle av sediment og dermed har mistet renseeffekten.

– At renseparkene er fulle av sediment viser at de faktisk har gjort jobben sin. Da har de i mange år samlet opp næringsrikt materiale som ellers ville blitt fraktet nedover vassdragene, sier seniorforsker Eva Skarbøvik, som har ledet arbeidet.

– Problemet er bare at når de er fulle, så må de tømmes for å kunne fungere igjen.

Undersøkelsen tyder også på flere strukturelle utfordringer med renseparkene, blant annet manglende våtmarksfilter og for liten størrelse i et område med mye nedbør.

Kostnader hindrer tømming

Prosjektet har kartlagt hvorfor mange renseparker ikke tømmes når de er fulle. Den viktigste grunnen er kostnader, særlig knyttet til egeninnsats. SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) dekker om lag 70 prosent av utgiftene.

I tillegg trekker bøndene frem risikoen for jordpakking når det kjøres med gravemaskiner på eng og åker, og dessuten en krevende søknadsprosess.

– Enkelte kommuner, som Hå kommune, har gjort en stor innsats for å hjelpe med søknader tilknyttet tillatelser og refusjon av utgifter, sier Skarbøvik.

– Vi håper nå at flere kommuner følger etter, slik at flere renseparker kan tømmes.Våtmarksfilter mangler mange steder

Et annet funn er at mange renseparker mangler et godt utviklet våtmarksfilter. Dette er særlig uheldig i vestlandsjordbruket, der bekkene som drenerer eng med husdyrhold ofte inneholder mye organisk materiale og løste næringsstoffer.

– I slike systemer er et tett og velfungerende våtmarksfilter ekstra viktig, sier Skarbøvik.

Både forskere og forvaltere er enige om at det er viktig å motivere til utplanting av tettere våtmarksfilter.

– Vannstanden etter sedimentasjonsdammen bør være relativt lav, maksimalt 30-50 cm, for at plantene skal trives, forteller Skarbøvik.

– Her bør det plantes stedegne, bredbladede våtmarksarter, som for eksempel dunkjevle, takrør, strandrør eller iris, for å styrke rensingen.

Vanskelig å måle renseeffekt

Renseeffekt måles ofte ved mengden slam som har akkumulert seg i bunnen av renseparkene.  

Det ble også gjort i dette prosjektet, men mange renseparker var allerede fulle. Dermed var det vanskelig å vite hvor lenge de hadde hatt redusert kapasitet.

Videre forsøkte forskerne å måle løste næringsstoffer med stikkprøver av vann i inn- og utløp.

– Prøvene ga oss nyttig informasjon, men er lite egnet til å beregne renseeffekt, fordi konsentrasjonene varierer raskt, sier Skarbøvik.

Biologiske prøver kan gi et mer langsiktig bilde av vannkvaliteten, siden indikatorarter viser utviklingen over tid. NIBIO-forsker Yvonne Rognan tok prøver ved inn- og utløp i tre renseparker, og fant at vannkvaliteten ble dårligere nedover i anlegget.

– Dette skyldes at jo lenger nedstrøms i renseparken vi kommer, desto mer finpartikler og organisk materiale avsettes, forklarer Rognan.

– I disse delene påviste de biologiske indikatorartene et høyt innhold av næringsstoffer og organisk materiale – altså dårligere vannkvalitet.

De biologiske analysene bekreftet dermed at renseparkene virker, ved at de fanger opp partikler, organisk stoff og næringsstoffer. De ga likevel ikke et presist mål på selve renseeffekten.

Mye regn gir behov for store renseparker

En annen utfordring er at mange renseparker er for små med tanke på mengden nedbør de mottar.

– Oppholdstiden blir for kort til at renseprosessene får tid til å virke, forklarer Skarbøvik. – Topografien begrenser gjerne også hva som kan gjøres med eksisterende anlegg.

Hun er opptatt av at nye anlegg bør plasseres mer strategisk, for eksempel ved siden av bekken, slik at de fanger opp avrenning fra jordene bedre.

Prosjektdeltaker og seniorforsker Anne-Grete Buseth Blankenberg, som har jobbet med fagfeltet i en årrekke, understreker at renseparker først og fremst skal fange opp det som tiltak på jordene ikke klarer å redusere.

– På Jæren mottar renseparkene i dag både store vannmengder og høye næringsstoffkonsentrasjoner, sier Buseth Blankenberg.

– Derfor er det viktig å fortsette arbeidet med miljøtiltak både på åker og eng, slik at mindre mengder næringsstoff kommer ut i vannforekomstene og renseparkene.