Etterlevelse av hvitvaskingsregelverket koster næringslivet milliarder av kroner.

Hvitvasking og terrorfinansiering utgjør en sentral del av økonomisk kriminalitet og medfører betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Disse kostnadene omfatter ikke bare verdien av de ulovlige midlene, men også tapte skatteinntekter, redusert økonomisk aktivitet og økte offentlige utgifter knyttet til oppfølging og kontroll. I tillegg kommer ressursbruken i forbindelse med forebyggende, overvåkende og kontrollerende tiltak som både offentlige myndigheter og private aktører er pålagt å gjennomføre.

Økokrim anslår omfanget av økonomisk kriminalitet i Norge til å utgjøre rundt 100 milliarder kroner årlig.

– Regnskapsbransjen er en del av det Økokrim kaller totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet. En del av samfunnsoppdraget til regnskapsføreren er nettopp å bidra til bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Derfor både forstår og støtter vi denne innsatsen rundt anit-hvitvaskingsarbeid, sier Regnskap Norge-direktøren og fortsetter: – Vi opplever imidlertid at regelverket blir stadig mer krevende å etterleve, uten at vi er sikre på at det gir resultater som forsvarer innsatsen. Vi utfordrer derfor myndighetene til å se på forenklingsmuligheter.

Første forskningsprosjekt om etterlevelse av regelverket

For første gang er det nå gjort en forskningsmessig gjennomgang av hva etterlevelse av regelverket koster næringslivet. Silje Sund, masterstudent ved Universitetet i Sørøst-Norge, anslår i sin masteravhandling at svaret er ca. 1,2 milliarder kroner. Dette er anslag som kun gjelder regnskapsbransjen alene. Det vurderer Regnskap Norge som et forsiktig anslag, men som underbygger behovet for en kritisk gjennomgang av dette arbeidet.

– Temaet for oppgaven springer ut av en interesse for regnskapsbransjens rolle i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Formålet har vært å undersøke hvilke kostnader og utfordringer denne rollen medfører for regnskapsselskaper, forteller Sund og fortsetter: – Konkret har problemstillingen vært å avdekke: Hvilke etterlevelseskostnader medfører hvitvaskingsregelverket for regnskapsselskaper med konsesjon i Norge, og hvilke etterlevelsesaktiviteter fremstår som de viktigste kostnadsdriverne?

Kostnadsdriverne omfatter blant annet opplæring av ansatte, intern risikovurdering, etablering av kundeforhold, løpende kundeoppfølging og rapportering av mistenkelige forhold.

– Fra Regnskap Norges ståsted er dette en solid oppgave som har gjort viktige funn vedrørende omfanget på administrative kostnader, og som avdekker de viktigste driverne. Helt konkret er kundeoppfølgingen kostbar. Ikke fordi hver enkelt kundekontroll tar tid, men fordi omfanget av kundekontroll er stort, sier Aale-Hansen.

Ønsker effektivisert regelverk

Masteravhandlingens konklusjoner underbygger et av Regnskap Norges konkrete forenklingsforslag som utfordrer Finansdepartementet og Finanstilsynet til å se på hvordan redusere omfang av hvem som må gjennomføre kundekontroller.

– I dag er det slik at «alle» rapporteringspliktige, bank, regnskapsfører, revisor, forsikringsselskap m.fl., må gjøre nøyaktig den samme kontrollen av samme kunde. Det burde være tilstrekkelig at f.eks. banken gjør kundekontrollen, innrapporterer dette i en form for hvitvaskingsregister, som de andre kan henvise til og dermed slippe å gjøre jobben på nytt og på nytt. Vi mener effektiviserings- og forenklingspotensialet her er stort og oppnåelig, samtidig som den faktiske innsatsen for å bekjempe økonomisk kriminalitet ikke svekkes.

Kontaktperson:  Rune Aale-Hansen, adm. direktør: mob: 41 31 75 63