Ny studie dokumenterer avrenning av TFA fra norsk jordbruksområde
3.7.2026 07:00:00 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
TFA, et relativt lite kjent PFAS-stoff, sprer seg i miljøet. Nå har forskere for første gang beregnet hvor mye som vaskes ut fra et norsk jordbruksområde gjennom et helt år.

Trifluoreddiksyre (TFA) er en ultrakortkjedet PFAS-forbindelse som er svært lettløselig i vann. I en ny studie har NIBIO-forskere undersøkt hvordan stoffet opptrer i JOVA-feltet Skuterud i Ås - et av Norges best overvåkede jordbruksnedbørfelt. Ved å kombinere jevnlig prøvetaking av vann med kontinuerlige målinger av vannføring har de kunnet beregne den årlige utvaskingen av TFA.
Beregningene viser at om lag 3,4 kilo TFA ble transportert ut av nedbørfeltet via Skuterudbekken i perioden fra mars 2025 til mars 2026.
– Selv om tallet i seg selv er usikkert og kan være vanskelig å tolke, gir det et viktig første anslag på hvor mye av dette svært persistente PFAS-stoffet som faktisk blir vasket ut fra et norsk jordbruksområde, sier Roger Roseth, som har ledet studien.
Økende fokus på «evighetskjemikalier»
Internasjonalt har TFA de siste årene blitt påvist i stadig flere miljøer, blant annet i nedbør, jord, elver, grunnvann og drikkevann. Konsentrasjonene er også økende, og stoffet regnes i dag som den mest utbredte PFAS-forbindelsen i miljøet. PFAS omtales ofte som «evighetskjemikalier» fordi de brytes svært sakte ned i naturen.
Også i Norden har interessen for stoffet økt. Studier fra blant annet Sverige og Danmark viser at TFA forekommer i en stor andel av undersøkte vannforekomster, ofte med høyere konsentrasjoner i områder med mye menneskelig aktivitet og jordbruk.
I Norge har kunnskapen vært begrenset, men tidligere målinger har vist at TFA finnes både i bekker og i grunnvann i jordbruksområder.
Store sesongvariasjoner i utvasking av TFA
NIBIO-studien viser at transporten i Skuterudbekken var ujevnt fordelt gjennom året.
– Mesteparten av TFA-avrenningen skjedde i løpet av høsten 2025, da kraftig nedbør og høy vannføring førte til økt transport av et slags reservoar av stoffet som hadde bygget seg opp under en relativt tørr sommer, sier Roseth.
– Hele 83 prosent av den årlige utvaskingen fant sted i perioden fra september til desember.
Til sammenligning var transporten betydelig lavere resten av året. Kun en liten andel ble registrert i sommermånedene og tidlig vår, når vannføringen var lavere.
Konsentrasjon følger vannføringen
Konsentrasjonene av TFA i bekken varierte også gjennom året. De høyeste nivåene ble målt under den første store høstavrenningen etter en tørr sommer, mens de laveste ble registrert i perioder med lav vannføring våren 2025 og 2026. Lave konsentrasjoner ble også målt under en hendelse med snøsmelting og overflateavrenning på frossen jord.
– Resultatene tyder på at TFA oppfører seg på lignende måte som nitrat i jordbrukssystemer, sier Roseth.
– Begge stoffene er lett løselige i vann og binder seg i liten grad til jord. Når det kommer mye nedbør, vaskes de ut av jorda og transporteres via dreneringssystemer til bekker og elver.
Flere mulige kilder til TFA
Forskerne har vurdert hvilke kilder som kan bidra til forekomsten av TFA i området. De viktigste antatte kildene er nedbrytning av plantevernmidler som inneholder visse PFAS-forbindelser, og tilførsel via nedbør som allerede inneholder TFA.
– I tillegg kan det finnes bidrag fra andre kilder, som avløpsslam og husdyrgjødsel, men dette er foreløpig dårlig dokumentert, påpeker Roseth.
I Skuterudfeltet peker beregningene i retning av at en stor del (rundt 70-80 %) av TFA-tilførselen kan knyttes til bruk av plantevernmidler som brytes ned til TFA. Denne vurderingen er imidlertid usikker, blant annet fordi bidrag fra andre kilder er foreløpig lite kartlagt.
Flere ultrakorte PFAS påvist i vannet
Studien viser også at TFA ikke er det eneste ultrakorte PFAS-stoffet i vannet. Det ble påvist lave konsentrasjoner av to andre forbindelser, men i langt lavere nivåer enn TFA.
Selv om TFA så langt har blitt vurdert som relativt lite giftig, er kunnskapen i utvikling. Stoffet brytes ikke ned i miljøet og finnes allerede i vann, mat og i biologiske prøver fra mennesker og dyr. Nyere vurderinger tyder på at det kan være mer problematisk enn tidligere antatt, og det er nå under vurdering i EU-systemet.
Roseth peker på behovet for mer kunnskap om hvordan TFA lagres og transporteres i jordbrukssystemer, og hvilke kilder som bidrar mest.
– Mer omfattende prøvetaking av jord, planter, dreneringsvann og nedbør, og undersøkelser av andre kilder som for eksempel kloakkslam, vil være viktig for å forstå hvordan dette svært persistente stoffet opptrer i miljøet over tid.
Nøkkelord
Kontakter
Roger RosethNIBIO - Divisjon for miljø og naturressurser
Tel:(+47) 926 16 344roger.roseth@nibio.noBilder





Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Nytt senter skal styrke naturforståelsen med kunstig intelligens2.7.2026 18:36:31 CEST | Pressemelding
To av Norges ledende forskningsinstitusjoner går sammen for å møte klima- og naturkrisen. Med det nye senteret AI for Nature skal NIBIO og NMBU bruke kunstig intelligens til å gi forvaltere og politikere et bedre beslutningsgrunnlag.
Hvor mye energi kreves for å produsere maten vår?24.6.2026 13:36:52 CEST | Pressemelding
Det går med rundt 0,3 kilowattimer for å produsere en liter melk, mens en kilo kalkunkjøtt krever nær ni ganger så mye energi. Nye beregninger fra NIBIO viser store forskjeller i energibruken mellom ulike jordbruksproduksjoner.
Fann karanteneskadegjerar i eigne tomatar23.6.2026 13:24:34 CEST | Pressemelding
Ein alvorleg karanteneskadegjerar vart i fjor påvist i tomatar i ein privathage. Funnet understøtter at også hobbydyrkarar kan få inn plantesjukdommar gjennom importerte tomatfrø, og at slike smittestoff kan utgjere ein risiko for norsk tomatproduksjon.
Framtidas VIPS skal gi råd til kvar enkelt åker22.6.2026 13:23:20 CEST | Pressemelding
Under Plantehelsedagen 2026 diskuterte forskarar, rådgjevarar og bønder korleis VIPS må utviklast for å møte framtidas utfordringar. Kunstig intelligens, dronar og sensorar kan gjere framtidas varslingsteneste langt meir presis enn den er i dag.
Kan genredigering redde jordbær fra rød marg?19.6.2026 07:30:00 CEST | Pressemelding
Plantesykdommen rød marg er en økende trussel mot norsk jordbærproduksjon. Forskere ved NIBIO ønsker nå å bruke CRISPR-genredigering for å utvikle mer resistente jordbærsorter som kan tåle sykdommen bedre.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom