Nå trenger du ikke lenger søke kommunen for å etterisolere

– Vi ønsker all forenkling velkommen. Denne type søknader er ofte en tung og dyr prosess, som har ført til at mange isolerer innenfra, noe som ikke er en fullgod løsning. I tillegg er det nok snakk om høye mørketall: mange har gjort disse endringene uten å søke.  

Det sier energirådgiver i Glava Helge Aschjem, som har Norges mest populære energieffektiviseringskurs. Nærmere 5000 håndverkere har tatt Aschjems kurs de siste årene.

Dette betyr regelendringen for deg
– Etterisolering fra utsiden krever at du skifter kledning. Siden ytterveggene i huset da blir tykkere, endrer dette fasaden. Tidligere ble dette regnet som en fasadeendring som krevde byggesøknad, forklarer Aschjem.

Fra 1. juli er søknadsplikten for etterisolering av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus fjernet. Du kan dermed etterisolere eksisterende bolig uten å søke kommunen, forutsatt at arbeidet følger gjeldende reguleringsplaner, ikke øker konstruksjonstykkelsen mer enn 150 mm og er innenfor èn branncelle.

De nye reglene gjelder etterisolering av fasade, tak og gulv mot kjeller eller kryperom. Selv om du slipper å søke, betyr det ikke at du kan bygge fritt. Tiltaket må fortsatt følge kommunens regler for blant annet høyde, avstand og utnyttelse av tomten, og arbeidet må utføres i tråd med gjeldende byggekrav.

Mye å spare
Det er flere fordeler med å etterisolere og vindtette boligen. En bonus nå om sommeren er at et godt isolert hus holder varmen ute, og du får en mer behagelig innetemperatur. På vinteren vil du få et lunere og mer komfortabelt hjem. Som igjen vil få en positiv innvirkning på strømregninga. 

– Er det gulvkaldt i huset og kjølig trekk fra dører og vinduer, er dette typiske tegn på at boligen din trenger etterisolering og vindtetting. God isolering gir en jevnere temperatur inne, og mindre behov for å guffe opp panelovnene på maks når det er kaldt ute, sier Aschjem.

Han forklarer at vi, i tillegg til EUs energikrav som trolig vil bli innført i Norge, må huske at strøm er en knapp ressurs. Når etterspørselen øker vil det kunne få konsekvenser for strømprisene.

– Oppvarming står for opptil 70 prosent av energikostnadene i norske hjem. Selv om man kan gjøre tiltak som å senke temperaturen og ta kortere dusjer, er etterisolering et tiltak som senker strømforbruket permanent.

Norske boliger henger etter
Energikravene til norske boliger har de siste årene blitt skjerpet, i tillegg har EU vedtatt at boliger skal bruke 22 prosent mindre energi innen 2035. Målet er et nullutslippssamfunn i 2050.

– Vi er milevis unna klimamålene som er satt for 2030, og norske boliger står for en stor del av energibruken vår. Samtidig er mer energieffektive hus ikke bare gunstig på samfunnsnivå, det er også en gulrot for huseiere som gjør en oppgradering, sier Aschjem.

– Oppgraderer du et hus fra 70-tallet til dagens standard på isolasjon, vindtetting vinduer og dører, reduserer du energibehovet med over 60 prosent. 

Til de som vurderer å oppgradere egen bolig, har Aschjem følgende tips.

– Ta kontakt med en energirådgiver. Skal du først oppgradere boligen, lønner det seg å tenke helhetlig. En energirådgiver kan hjelpe deg med å finne løsningene som passer akkurat ditt hus, og sikre at arbeidet blir gjort på en god og forskriftsmessig måte, slik at du unngår å gjøre dyre feil.