Naturen bruker lang tid på å hente seg inn etter flatehogst

Den boreale skogen, som omfatter de store barskogene på den nordlige halvkule, er viktig for både naturmangfold, karbonlagring og tømmerproduksjon. Men når skog flatehogges, endres artssamfunnene. I en ny studie publisert i Nature Sustainability har forskere undersøkt hvor lang tid det tar før naturmangfold i hogd skog igjen ligner på eldre skog.

Forskerne har analysert 190 datasett fra boreale og hemiboreale skoger (overgangssonen mellom den boreale barskogen og den tempererte løvskogen), i Europa, Russland og Nord-Amerika. Forskerne har sett på et bredt spekter av skogens artsmangfold, blant annet fugler, små pattedyr, biller, edderkopper, lav, moser og karplanter.

– Når vi ser en ung skog vokse opp, kan det se ut som naturen har hentet seg inn. Men mange arter bruker svært lang tid på å komme tilbake. Det er en viktig påminnelse om at skogens biologiske mangfold følger en helt annen tidslinje enn trærnes vekst, sier NINA-forsker Manuela Panzacchi.

Noen arter trenger mer enn 100 år

Omtrent halvparten av artsgruppene kom tilbake innen 30 år. Men for flere artsgrupper tok gjenopprettingen langt lengre tid. I barskog ble tiden beregnet til over 100 år for moser, rundt 95 år for lav, rundt 85 år for karplanter og mer enn 55 år for små pattedyr. Billene som er avhengige av død ved, viste ingen tydelige tegn til gjenoppretting innen tidsrommet forskerne hadde data for.

Resultatene viser også at mens artssamfunn i løvskog ofte kom tilbake innen én hogstomløpstid, tok gjenopprettingen betydelig lengre tid i barskog og blandingsskog.

– Ulike skogtyper bør forvaltes på ulike måter. Skal vi bevare artsmangfoldet, må skogforvaltningen ta større hensyn til hvor det hogges, hvordan det hogges, og hvor lang tid det går mellom hver hogst. Vi må også sikre at landskapet beholder den økologiske sammenhengen som gjør det mulig for arter å spre seg og rekolonisere områder etter hogst, sier Panzacchi.

Gir kunnskap for skogforvaltningen

Forskerne peker på at bevaring av biologisk mangfold kan kreve lengre tid mellom hogstene, mer skånsomme driftsformer som livsløpstrær, retensjonshogst, der levende trær og død ved bevisst blir stående igjen etter hogst, samt at enkelte eldre skoger ikke hogges. Store levende og døde trær, død ved og andre strukturer som kjennetegner eldre skog er viktige for mange arter, men kan ta svært lang tid å utvikle på nytt etter flatehogst.

– Studien viser at flatehogst kan ha langvarige, og i noen tilfeller alvorlige, effekter på skogens artssamfunn. Skal vi bevare naturmangfoldet, trenger skogforvaltningen bedre kunnskap og verktøy for å ta mer målrettede beslutninger om hvor, hvordan og hvor ofte det hogges, slik at skader på naturmangfoldet kan forebygges og gjenhenting fremmes, sier Panzacchi.