Norske kommuner sparer 1 milliard på Gjeldsregisteret og Inkassoregisteret! Men staten kan tilrettelegge for større gevinster.

Beløpet bygger på 2017-analysen “Gjeldsfloken”. Dette var et omfattende prosjekt som NAV Lillestrøm og Brønnøysundregistrene gjennomførte sammen med konsulentselskapet PwC. På dette tidspunktet hadde ikke Norge et gjeldsregister eller inkassoregister. Derfor brukte NAV flere uker på å manuelt hente inn opplysninger om klienters privatøkonomi i forbindelse med kommunal gjeldsrådgivning. I 2017 ble det estimert at kommunene brukte 150 millioner kr årlig bare på å etterspørre gjeldsinformasjon per brev.

-Inkassoregisteret og Gjeldsregisteret har sammen realisert deler av forslagene i 2017-analysen “Gjeldsfloken”, og gir privatpersoner anledning til å få oversikt og dele egne oppdaterte gjelds- og inkassoopplysninger med kommunenes gjeldsrådgivere via sikre digitale kanaler,  sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret 

Den teknologiske utviklingen de siste årene har også hevet kvaliteten på kommunal gjeldsrådgivning, da informasjonen oppdateres i sanntid. Dette gjør at rådgiveren kan bruke mer av sin arbeidshverdag på faktisk økonomisk råd og veiledning, og mindre på å hente inn informasjon fra ulike kilder. Å kutte dette detektivarbeidet ble i 2017 estimert til å gi en årlig tidsbesparelse på 359 millioner kroner for gjeldsrådgiverne og Namsfogden.

-Inkassoregisteret er bygget sammen med landets kommunale gjeldsrådgivere og sammen med inkassobransjen. Nøkkelen til suksessen er lett tilgjengelig informasjon i sanntid og for å gjøre dette mulig er det viktig at alle involverte parter jobber sammen, sier styreleder i Inkassoregisteret Hallgeir Kvadsheim.

Også skyldner selv kan stille forberedt til en veiledningstid, og å ha innsyn i egne data i løpet av prosessen ble estimert til en besparelse på 380 millioner kroner årlig i 2017. Svært viktig er også at personvernet til den enkelte er langt bedre sikret da personsensitive opplysninger ikke lenger sendes per brev/mail, men hentes elektronisk.

-Gitt at anslagene i 2017-analysen stemmer er det fantastisk at kommunene kan spare milliardbeløp og samtidig hjelpe flere innbyggere med økonomiske utfordringer. Med kommende utvidelser av gjeldsregistrene med pantesikret- og kanskje statlig gjeld legges grunnlaget for mer komplette oversikter og enda raskere og mer presis gjeldsrådgivning i kommunene. Dette er vinn-vinn både for innbyggere med gjeldsproblemer og kommunene»” fortsetter Årrestad

Gjeldsregisteret som ble innført i 2019 gir en oversikt over personers usikrede gjeld, i hovedsak kredittkort og forbrukslån.. Dette ble fullverdig i løpet av kort tid, og har hatt svært mange positive ringvirkninger for personer med privatøkonomiske utfordringer. Utfordringen til kommunale gjeldsrådgivere var at de ikke hadde tilgang. Den samtykkebaserte løsningen som Gjeldsregisteret har, ble tilgjengelig for rådgiverne først i 2021 via Inkassoregisteret. Inkassoregisteret er en portal som gir kommunale rådgivere, privatpersoner og andre profesjonelle aktører oversikt over inkassosaker. Inkassoregisteret gir også kredittinformasjon og innsyn i saldo på studielån fra Lånekassen.

Omregnet til dagens verdi var besparelsen 889 millioner i 2017 og justert frem 9 år, er dette tallet over 1 milliard årlig. Tallet kunne vært høyere da landets kommunale gjeldsrådgivere, eller privatpersoner selv, ikke har tilgang til informasjon om all gjeld på ett sted. Det som mangler er sikret gjeld, dvs boliglån og billån, samt statlig gjeld. Det er spesielt sistnevnte som er særdeles problematisk og tidskrevende. Statlig gjeld som bøter, erstatningskrav, barnebidrag osv er gjeld som skal prioriteres ved tilbakebetaling. Landets kommunale gjeldsrådgivere bruker fremdeles mye tid på å få denne informasjonen. Myndighetene har varslet utvidelse av Gjeldsregisteret med sikret gjeld, så statlig gjeld er den siste biten i puslespillet som mangler.

Likevel har etableringen av Gjeldsregisteret og Inkassoregisteret ført til at Norge ligger lengst fremme i Norden på dette området.