Lite smitte fra dyr, mat og vann til mennesker i Norge

Vi i Norge har i svært liten grad sykdommer som smitter fra dyr, mat og vann til mennesker. På verdensbasis er situasjonen en ganske annen: omtrent seks av ti av alle smittsomme sykdommer hos mennesker kommer fra dyr. Sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker kalles zoonoser, og forårsakes av bakterier, virus, parasitter, prioner og sopp. Veterinærinstituttets zoonoserapport for 2025 viser at forekomsten av zoonotiske sykdommer i Norge var stabil i fjor og på nivå med tidligere år. Antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og mat er fortsatt lav i Norge. Som tidligere år var den hyppigst rapporterte zoonosen i 2025 campylobacteriose.

Det er svært lite Salmonella i norsk husdyrproduksjon, men i 2025 ble bakterien påvist i 13 kommersielle fjørfebesetninger. Dette er en markant økning fra tidligere år. Påvisningene kan i hovedsak forklares med spredning fra avlsdyr og nedover i avlspyramiden, noe som illustrerer at introduksjon av smitte i øverste ledd i produksjonen kan få store konsekvenser for hele produksjonen. Både Salmonella og  Campylobacter er bakterier som kan finnes i tarmen til fugler og dyr. 

Av de tilfellene hvor mennesker i Norge er smittet av zoonoser har mange blitt introdusert for smitten i utlandet.

Overvåking fortsatt viktig

Administrerende direktør ved Veterinærinstituttet Gun Peggy Strømstad Knudsen understreker viktigheten av høy bevissthet og god overvåking av smitte fra dyr, mat og miljø.

-Selv om situasjonen i Norge er god, kreves fortsatt kontinuerlig overvåking og rask respons for å holde smittenivåene lave. Klimaendringer, fremvekst av klimafølsomme sykdommer, reiseaktivitet og forflytning av mennesker og dyr, samt import av mat og fôringredienser øker sannsynligheten for smitte mellom dyr og mennesker også i Norge, sier Knudsen.

Én helse

Fagansvarlig for zoonoser ved Veterinærinstituttet Bente Fjermestad-Eie oppfordrer til økt beredskap og understreker viktigheten av det tverrsektorielle samarbeidet.

- En verden i endring påvirker også oss og gjør at vi må være forberedt på økt risiko. Nye smittestoffer kan også finne veien til Norge. Dette utfordrer oss, og understreker viktigheten av det tverrsektorielle samarbeidet mellom kunnskapsinstitusjoner, næring og offentlige myndigheter for folke- og dyrehelse. Dette samarbeidet gjør det mulig å se dyrehelse, mattrygghet og menneskers helse i sammenheng, forklarer Fjermestad-Eie.

Hun tilføyer:

- Det er verdt å nevne at det er flere sykdommer som kan smitte mellom mennesker og dyr som ikke er del av denne rapporten, hvorav mange sykdommer vi ikke behøver å forholde oss til i vår del av verden. Likevel er all smitte mellom mennesker og dyr, mat og vann noe som det er viktig for oss å ha oversikt over å følge med på, sier Fjermestad-Eie.

Veterinærinstituttet bistår Mattilsynet i å overvåke og dokumentere forekomsten av zoonoser. 

Når meldepliktige zoonoser oppdages hos mennesker og dyr, gjøres undersøkelser for å spore smittekilden og det settes i gang tiltak for å forhindre nye tilfeller. I tilfeller hvor mat eller dyr mistenkes å være kilden, blir Mattilsynet varslet og et utbruddsetterforskningsteam bestående av Mattilsynet, Veterinærinstituttet, relevante kommuneoverleger og Folkehelseinstituttet blir etablert.

Zoonoserapporten utarbeides av Veterinærinstituttet i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Den inngår i Norges årlige rapportering til EFSA – EUs organ for næringsmiddeltrygghet.

Les hele zoonoserapporten for 2025 her

Les mer om zoonoser her