Ny rapport om åpen gruppe i fiskeriene

– Åpen gruppe er en viktig bærebjelke i norsk fiskeripolitikk. Den bidrar til rekruttering, aktivitet og bosetting langs hele kysten, og sikrer tilgang til fellesskapets ressurser, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Arbeidsgruppen er bredt sammensatt med deltakere fra næringen, kystkommuner, forskning og forvaltning, og har hatt som oppdrag å vurdere formålet med ordningen og hvordan den fungerer i dag.

Viktig kunnskapsgrunnlag

Rapporten gir en omfattende gjennomgang av utviklingen i åpen gruppe, og peker på både styrker og utfordringer ved dagens ordning.

– Rapporten viser tydelig at åpen gruppe har stor betydning for kystsamfunnene, særlig i nord. Samtidig synliggjør den at ordningen innebærer krevende avveininger mellom blant annet rekruttering, lønnsomhet og bred deltakelse, sier Marianne Sivertsen Næss.

Arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak som kan påvirke både fiskere, lokalsamfunn og næringsstruktur.

• Les rapporten
  

Sendes på høring

Rapporten vil nå bli sendt på høring.

– Dette er et viktig faglig innspill med klare anbefalinger. Nå er det viktig at alle berørte får komme med sine synspunkter før vi vurderer veien videre, sier statsråden.

Høringsfristen vil bli satt til 15. oktober 2026.

– Nærings- og fiskeridepartementet vil gå grundig gjennom både rapporten og høringsinnspillene. Målet er å sikre en ordning som både er framtidsrettet og rettferdig, sier fiskeri- og havministeren.

Videre prosess

Arbeidsgruppens forslag innebærer i hovedsak endringer i regelverket, og må derfor utredes nærmere før det eventuelt kan gjennomføres.

Fakta

For bedre måloppnåelse er et flertall av arbeidsgruppens medlemmer enige om følgende tiltak:

• Dagens størrelsesbegrensning på 11 meter fartøylengde videreføres, men unntakene i deltakerforskriften § 13 annet ledd pkt. c og d – som åpner for bruk av vesentlig større fartøy – bør avvikles.
• Dagens kvotestige (3-trinns etter fartøylengde) er godt innarbeidet og kan videreføres, men ved eventuell forenkling bør det fortsatt skilles mellom fartøy over og under 8 meter.
• Kystfiskekvoten har hatt betydelig innvirkning på utviklingen i åpen gruppe, og det synes klart at virkeområdet for denne bør utvides – minimum slik at dette blir et sammenhengende område (gis én geografisk grense) som omfatter Finnmark, Troms og indre nordlige Nordland. Virkeområdet kan utvides videre sørover til Saltfjellet dersom årlig minstekvantum til kystfiskekvoten økes fra 3000 til 4000 tonn torsk.
• Det bør utredes om det kan være hensiktsmessig å «snu om» på reguleringen slik at fartøyets eventuelle kystfiskekvote belastes før den ordinære kvoten i åpen gruppe.
• Åpen gruppes viktighet for allemannsretten, sysselsetting, bosetting, rekruttering og ikke minst beredskap i kystsamfunn tilsier at mengden som avsettes til åpen gruppe med fordel kan økes.
• Dagens ordning med rekrutteringskvotebonus avsluttes, mot at kvantumet til ordningen benyttes til å styrke gruppekvoten for åpen gruppe. Ved en slik omlegging økes gruppekvoten fra 6,62 til 7,0 %.
• På bakgrunn av historikk og formålene med åpen gruppe bør det fastsette et årlig minstekvantum på 12 500 tonn torsk til åpen gruppe, dvs. et bunnivå som slår inn når totalkvoten er på et lavt nivå.
• Alderstillegg for ungdom i åpen gruppe videreføres, men med en kjønnsnøytral grense på 30 år.
• For å prioritere heltidsfiskere i åpen gruppe foreslås en helårig bonusordning (til erstatning for ferskfiskordningen i åpen gruppe) som spisses mht. hvilke fiskeslag som skal gi uttelling, og avregningsperiode og eventuell periodisering tilpasses etter hvilken aktivitet som er ønskelig. Fartøy som driver mest «heltids fiske» belønnes slik med høyere torskekvote, dvs. en kobling mellom fartøyets aktivitet og fartøyets torskekvote. Status i fiskermanntallet (blad B eller A) er lite egnet som skille for å oppnå ønsket effekt.
• Det bør innføres vilkår om en viss botid i Norge (eksempelvis to år) før etablering som fartøyeier i åpen gruppe, for å sikre at tilflyttere som etablerer seg i åpen gruppe er reelt bosatt.
• Det bør vurderes å stille krav om forutgående fartstid før det kan innvilges ervervstillatelse for fiskefartøy, gitt at det tilrettelegges for at aktører langs hele kysten kan skaffe nødvendig erfaring.
• Det bør innføres krav om forutgående erverv og aktivitet for alle typetilfellene hvor det åpnes for dispensasjon fra leieskipperforbudet, for å unngå omgåelser av hovedregel om at samme eier bare kan delta med ett fartøy i dette fiskeriet.
• Innføring av krav om sporing (automatisk posisjonsrapportering) også for fartøy under 8 meter i torskefisket vil redusere risikoen for ulovlig omskriving av fangster som i realiteten kan være fisket med annet fartøy.