Følger med på sjelden ulv

– Ulv kan tilbakelegge store avstander på kort tid, og det er ønskelig at denne ulven skal finne sin vei til ulvesonen. Per nå ser vi ikke mulighet for å merke eller flytte ulven, men vi vil følge tett med på hvor den beveger seg videre. Vi har økt beredskap, og det er viktig at vi får inn så mye informasjon som mulig og at alle tips om observasjoner eller mistanker om skade fra ulv blir meldt inn raskt til Statens naturoppsyn (SNO), sier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Norsk og svensk rovviltforvaltning er enige om å forsøke å beskytte nye immigranter som kommer fra den finsk-russiske bestanden og deres avkom, med mål om å redusere innavl i den sørskandinaviske bestanden. Dette følger også av forpliktelser vi har etter Bern-konvensjonen.

Se vedlegg "Overenskomst om forvaltning av genetisk verdifulle ulver"

En ny immigrant ble 18. juni påvist etter spyttprøve fra et sauekadaver i Oppdal kommune. Det gjøres rutinemessig hurtiganalyse av innsamlet DNA fra sår på kadaver (spyttprøver) og innsamling av ekskrementer for å raskest mulig avdekke slike immigranter.

Stanset skadefelling

Da det ble påvist at ulven er en immigrant, stanset Statsforvalteren i Trøndelag skadefellingstillatelsen som ble gitt 15. juni.

Totalt ble det påvist 8 sau og lam tatt av ulv i Oppdal med undersøkelsesdato 15 og 16 juni, i tillegg er 3 sau påvist tapt til ulv i Midtre Gauldal, antagelig skader som er noen dager gamle.

Ytterligere 3 skader er påvist i Oppdal, undersøkt av SNO den 18. Juni.  Disse skadene er flere dager gamle.

Det også er påvist skader i Folldal, uten at det er kjent hvilket individ dette er, men prøver er sendt til DNA-analyse. Det kan være flere ulver som er på vandring.

Statsforvalteren har innvilget midler til økt tilsyn av beitedyr i området. Miljødirektoratet har også fått spørsmål fra statsforvalteren om det kan være aktuelt med andre tiltak som å flytte ulven.

Miljødirektoratet har gjort en vurdering av alternative tiltak etter henvendelse fra Statsforvalteren i Trøndelag. Vurderingen er at det per nå ikke er gjennomførbart å fange inn og eventuelt flytte ulven. Dersom det senere oppstår en mulighet for å flytte ulven vil Miljødirektoratet vurdere det.

– Det er positivt hvis vi kan bidra til at denne immigrant-ulven sprer sine gener i Norge, men slike immigranter kan også være krevende å forvalte og en belastning for beitenæringen i noen områder, sier Myklebust.

Beredskap i beitesesongen

Det er statsforvalterne som har ansvar for søknader om skadefelling av rovvilt i beitesesongen. Miljødirektoratet, inkludert SNO, har som normalt høy beredskap i beitesesongen for oppfølging av skader forårsaket av rovvilt, og vil ha et særlig fokus for å bidra til å avdekke hvor dette individet beveger seg.

SNO har et bredt kontaktnett av rovviltkontakter som rykker ut for å undersøke skader dersom det er mistanke om at rovvilt har forårsaket skader på  sau og tamrein.

Det er så langt ikke dokumentert skader etter ulv på sau som er påført etter at skadefellingsforsøket ble stanset.

– Nå får vi håpe at denne ulven finner veien til ulvesonen for egen maskin. Dette er et streifdyr som kan vandre langt på kort tid, og det er per nå umulig å si noe om hvor den vil ende opp, sier Myklebust.

Miljødirektoratet ber publikum bidra til å melde inn observasjoner av ulv utenfor ulvesonen. Dette for raskt å kunne rykke ut på eventuelle skader og for å kunne samle inn DNA for å kunne avdekke identitet på individ.

Se oversikt over SNOs rovviltkontakter her

Statens samlede beredskap i rovviltsaker - miljodirektoratet.no

Andre lenker:

Se Statsforvalterens fellingstillatelse i miljøvedtaksregisteret.

Rovdata: Finskrussisk ulv påvist i Trøndelag

Statsforvalteren følger utviklingen i ulvesak i Trøndelag | Statsforvalteren i Trøndelag