Ferske tall viser at holdninger til skeive har stagnert

Bufdir har fulgt utviklingen i befolkningens holdninger til lhbt+-personer over tid. Lignende undersøkelser har blitt gjennomført fire ganger tidligere, den første i 2008. Opinion har gjennomført årets undersøkelse på oppdrag fra Bufdir.

– De siste tallene viser at den positive utviklingen i holdninger til skeive har stoppet opp, og at holdningene til skeive er mer delte enn tidligere. Andelen som forholder seg nøytralt har gått ned, mens både negative og positive holdninger har økt. Vi følger særlig med på økningen i negative holdninger, sier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør i Bufdir.

Holdninger til skeive varierer tydelig med alder, kjønn og bosted. Kvinner er generelt mer positive enn menn, og denne forskjellen er særlig tydelig blant de yngste. Unge kvinner under 30 år er mest positive, mens unge menn er mest negative.

Det er likevel menn i aldersgruppen 30 til 39 år som driver den største negative holdningsendringen siden 2022, og som har blitt mer negative til transpersoner, kjønnsmangfold, homofile, lesbiske og bifile.

Geografisk er befolkningen i Oslo klart mer positive til skeive enn resten av landet, mens negative holdninger er mest utbredt i Rogaland, Agder og Telemark. Forskjellene er størst når det gjelder holdninger til transpersoner og ikke-binære, der andelen negative holdninger er markant høyere i Rogaland, Agder og Telemark enn i resten av landet.

Opinions analyser viser at kontakt med lhbt+-personer er den enkeltfaktoren som i størst grad forklarer forskjeller i holdninger, både til homofile og lesbiske og til transpersoner.

– Denne undersøkelsen underbygger viktigheten av å fortsette kampen for et inkluderende og trygt samfunn, der alle kan være den man er og elske den man vil. At det er folks egen kontakt med lhbt+-personer som er den viktigste faktoren for hvilke holdninger folk har, viser viktigheten av felles møteplasser, åpenhet og synlighet. For Arbeiderparti-regjeringen er det grunnleggende at alle skal kunne leve trygge og gode liv i Norge, og derfor styrker vi arbeidet med skeives rettigheter og har mer enn doblet støtten til skeive organisasjoner, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Holdninger til lesbiske, homofile og bifile på stedet hvil

Flertallet i befolkningen er positivt innstilt til lesbiske, homofile og bifile, viser årets undersøkelse. Fra 2008 til 2022 har holdningene utviklet seg jevnt i positiv retning. I løpet av de siste nesten 20 årene er andelen med negative holdninger til skeive nesten halvert.

Etter 2022, som var tidspunktet for forrige måling, har denne utviklingen gått i stå. Andelen med negative holdninger har holdt seg på samme nivå, og det er heller ikke flere som er positive.

Mer enn én av fire svarer at de verken er positive eller negative. Samtidig er det færre nå enn tidligere som ikke tar stilling til spørsmålene, noe som tyder på at flere har mer kjennskap om disse gruppene og har gjort seg opp en mening. Det kan også være et uttrykk for at man ikke vurderer andre mennesker basert på seksuell orientering.

– Befolkningens holdninger har stor betydning for hvordan skeive personer har det, både med tanke på selvfølelse og muligheten til å være åpne. Negative holdninger kan føre til diskriminering og andre reaksjoner som rammer skeives levekår og deltakelse. Holdningsundersøkelser gir oss derfor ikke bare et bilde av hva folk mener, men også innsikt i hvordan samfunnet faktisk kan være for lhbt+-personer. Dette er viktig kunnskap for å forstå utfordringene de møter, sier Solbu Kleiven.

Flere negative holdninger til transpersoner og kjønnsmangfold

Mens nærmere halvparten av befolkningen er positive til transpersoner, har andelen med negative holdninger økt med fem prosentpoeng siden forrige måling.

Negative holdninger er mer utbredt overfor transpersoner enn overfor lesbiske, homofile og bifile. Skepsisen er enda tydeligere rundt spørsmål om deling av garderober, der mer enn én av fire ville synes det var ubehagelig å dele garderobe med en transperson. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn i 2022.

Også holdningene til kjønnsmangfold har blitt mer negative. Samtidig er dette blant temaene der mange  ennå ikke har tatt stilling, noe som kan henge sammen med at en del i befolkningen har lite kjennskap til disse gruppene.

–  Vi tror at økt kunnskap og kompetanse om transpersoner og kjønnsmangfold er nøkkelen til å endre holdninger i samfunnet. Bufdir vil fortsette å utvikle kunnskap og tiltak som fremmer aksept og rettigheter for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet, sier Solbu Kleiven.

Støtte til rettigheter, men mer delt syn i enkelte spørsmål

Det er bred oppslutning i befolkningen om likekjønnet samliv og foreldreskap samt forbudet mot konverteringsterapi. De fleste mener Pride er viktig, og at offentlige myndigheter bør delta, men skepsisen til markeringen og hvor mye plass den får i offentligheten har økt siden 2022. Synet på juridisk kjønn, tredje juridisk kategori og flere juridiske foreldre er fortsatt delt.