Elg bryr seg ikke om kommunegrenser

De fleste elgene som oppholder seg i Gausdal-Vestfjell og Murudalen, i tidligere Oppland fylke, flytter mellom ulike sommer- og vinterområder. Det gjelder hele 86 prosent av de GPS-merkede dyrene, viser en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

At elgen trekker over store områder og på tvers av kommunegrenser har lenge vært kjent lokalt. Bakgrunnen for prosjektet var et ønske fra kommuner og rettighetshavere om å få mer konkret og tallfestet kunnskap om hvor langt elgene vandrer, hvilke områder de bruker og hvordan denne kunnskapen bør tas hensyn til i forvaltning, jakt og arealplanlegging.

I løpet av prosjektperioden ble 52 elger fulgt med GPS. De fleste vandret gjennom 4–5 kommuner i løpet av året, mens enkelte var innom så mange som 8 kommuner og forflyttet seg over 100 kilometer mellom vinter- og sommerleveområdene.

Forklares av snø, mat og konkurranse

Om vinteren oppsøker elgene områder med mindre snø og mer tilgjengelig kvistbeite. Når sommeren kommer, foretrekker de områder hvor beitet er mer næringsrikt på denne årstiden enn det er i vinterområdene.  

– Kombinasjonen av snøforhold, tilgang på mat og konkurranse med andre elger forklarer trolig hvorfor elgene legger ut på så lange vandringer, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.

Fordeler og belastninger fordeles ulikt

Når elgen trekker mellom sommer- og vinterområder, fordeles fordeler og belastninger knyttet til elgen seg ulikt mellom kommunene i regionen.

I kommuner som brukes mest om sommeren og høsten, kan jakt gi gode inntekter og store opplevelser. Områder som brukes mye vinterstid opplever ofte større belastning. Det kan være beiteskader på skog og økt risiko for trafikkulykker.

– GPS-dataene viser at så mye som 75-80 prosent av de merkede elgene i nord trekker ut av disse kommunene på våren. De kommer tilbake sent på høsten eller tidlig på vinteren, i stor grad etter at jakta er over, sier Rolandsen.

Handler om mer enn penger

Han understreker samtidig at fenomenet berører langt mer enn økonomi.

– Dette handler ikke bare om skogbruk og jakt. Det dreier seg også om elgens mulighet til å utnytte ulike leveområder gjennom året, bestandens kondisjon, påvirkning på skog og økosystemer. Et annet forhold er hvordan bruk av arealer og forvaltning påvirker elgens muligheter til å opprettholde naturlige trekkmønstre over tid, sier Rolandsen.

Sårbare trekkruter

I området som er studert i prosjektet følger elgens vandringer ofte trange dalfører og faste korridorer. De har vært brukt i hundrevis og kanskje tusenvis av år.

Selv om elgen i mange områder drar nytte av menneskepåvirkede landskap, som hogstflater og jordbruksnære områder, kan trekkpassasjene være sårbare for nye inngrep. Forvaltningen bør derfor være varsom med inngrep i slike viktige trekkpassasjer.

Behov for samarbeid på tvers av grenser

Elgen bruker store områder. Derfor er det vanskelig å forvalte bestanden effektivt innenfor én kommune alene.

Rapporten peker på behovet for en mer helhetlig og regional tilnærming til forvaltningen. Jaktuttak, arealbruk, beitegrunnlag og trekkruter må ses i sammenheng.

– En mer koordinert forvaltning kan bidra til å redusere konflikter omkring skogskader og fordeling av jaktkvoter. På sikt kan det kanskje gi en mer rettferdig fordeling av fordeler og kostnader med elgen, sier Rolandsen.

Et naturfenomen med egenverdi

Elgtrekket er ikke bare en utfordring, men også et unikt naturfenomen.

Dyrene følger fortsatt de samme rutene som tidligere generasjoner. Det viser hvor viktig det er å ta vare på landskapets funksjon som leveområde for store hjortedyr som elg.

– Elgens vandringer har en egenverdi i seg selv. Å forstå og ta hensyn til disse bevegelsene er viktig, dersom vi i fremtiden ønsker å oppleve dette fenomenet, sier Rolandsen.

Fakta: Elgprosjektet i Oppland

• Prosjektet Elgen i Oppland ble satt i gang av NINA etter et lokalt initiativ fra kommuner og rettighetshavere i tidligere Dokkfløy elgregion. De ønsket mer kunnskap om elgens vandringer og bruk av leveområder.
• Deltagende kommuner var Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Gausdal, Lillehammer, Gjøvik, Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal og Øystre Slidre. De samarbeidet med blant annet fjellstyrer, grunneiere og Innlandet fylkeskommune.
• Prosjektet bygde videre på flere tiår med lokal overvåking, sportellinger og tidligere merkeprosjekter i området. NINA ledet forskningsarbeidet, mens prosjektet ble utviklet og fulgt opp gjennom en lokalt forankret styringsgruppe.
• Resultater fra prosjektet vil presenteres og diskuteres i et åpent møte mandag 14. september 2026 kl. 12.00-15.30. Sted: Gausdal kulturhus. Arrangør: Den lokale styringsgruppen, med støtte fra Innlandet fylkeskommune.