Økt innsats og færre pukkellaks

Den nasjonale kompetansegruppa for tiltak mot pukkellaks har nå evaluert innsatsen mot pukkellaks i 2025.

– Evalueringen viser at vi har metoder som kan stoppe nesten all pukkellaks i elver når fellene kommer på plass tidlig nok og fungerer som planlagt, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet

Tydelig nedgang i Øst-Finnmark

Kompetansegruppa har sammenstilt data fra sjølaksefiske, sportsfiske, målrettede uttak og observasjoner av pukkellaks i hele landet.

Rapporten viser en tydelig nedgang i forekomst og uttak av pukkellaks i Øst-Finnmark sammenlignet med 2023. Lenger vest i Finnmark er utviklingen mer variert. Samtidig er det registrert en markant økning i Troms   , særlig i Nord-Troms. Det har også vært en økning i Nordland, men med et langt lavere antall. I resten av landet er forekomsten fortsatt begrenset.

– Den samlede forekomsten av pukkellaks i Norge er redusert siden 2023, men utviklingen i Troms og Nordland viser at arten fortsatt sprer seg geografisk. Vi vil følge utviklingen nøye og vurdere om det blir nødvendig med flere tiltak sørover, sier Hilde Singsaas.

Fiskefellene virker – når de kommer i drift tidlig nok

Evalueringen bekrefter at både flyteristfeller og spilefeller kan stoppe nesten all pukkellaks i en elv dersom de er i drift rundt 1. juli og opprettholder funksjonen gjennom sesongen.

Samtidig viser rapporten at tiltakene er sårbare for høy vannføring. I mange elver ble oppstarten forsinket som følge av at vårflommen varte lenger enn i 2023. Høy vannføring ga krevende forhold under monteringen, og av hensyn til sikkerheten måtte oppstarten utsettes. Enkelte steder oppsto også tekniske problemer, blant annet knyttet til kvalitet på utstyr og leveranser.

Kompetansegruppa konkluderer med at sen oppstart gir betydelig redusert effekt fordi store mengder pukkellaks da allerede har kommet opp i elvene.

- Noen ganger spiller ikke naturen på lag, og det kan oppstå problemer med fellene. Men vi tror at vi de fleste år vil kunne ta ut store mengder pukkellaks og dermed kraftig redusere reproduksjonen av pukkellaks, sier Hilde Sinsaas.

Bedre resultater i Tana

Den nye fella som ble plassert ved Seida i Tanaelva fungerte betydelig bedre i 2025 enn fella og ledegjerdet som ble testet ved Seidaholmen under pukkellaksinnsiget i 2023.

Effektiviteten var fortsatt lavere enn gjennomsnittet for andre feller. Hovedårsaken til dette var forsinkelse i leveranser og behov for tilpasning av utstyr etter leveransen. Lagring av utstyr lokalt og forbedrete prosedyrer gjør det mulig å unngå dette i 2027. Erfaringene fra Tana har stor verdi for planlegging og design av feller i andre store elver som f. eks Altaelva  .

Pukkellaksfella i Tana fungerte godt - miljodirektoratet.no

Lite tap av laks,  sjøørret og sjørøye i fellene

Evalueringen viser at dødeligheten blant laks, sjøørret og sjørøye som følge av fellene fortsatt er svært lav. Bare 0,28 prosent av fisken døde eller måtte avlives i forbindelse med uttak i fellene i 2025. Dette tallet inkluderer fisk som allerede var skadet når de kom til fellene, for eksempel av predatorer, og som ble avlivet av hensyn til dyrevelferd.

Samtidig peker kompetansegruppa på at man bør se på mulige forbedringstiltak for å ytterligere redusere skader og forsinkelser for stedegen fisk ved fellene   . Blant annet anbefales videre utvikling av utstyr, bedre rutiner for røkting og mer kunnskap om effekter på smolt og vinterstøinger.

Utprøving av nye metoder

I 2025 ble flere nye redskaper testet for uttak av pukkellaks i sjøen. Testen tyder på at en modifisert kilenot fungerte best for levende fangst, mens ringnot var best for artsselektiv fangst. Disse forsøkene er gjort i begrenset omfang, og derfor er resultatene er usikre. Kompetansegruppa anbefaler at metodene testes i større skala under neste pukkellaksår i 2027.

Forsøk med landnot viste også betydelig fangstpotensial, men med større innslag av bifangst. Merkeforsøk viser at laks som ble gjenutsatt fra landnot ble forsinket i oppvandringen i elva sammenlignet med laks som ble gjenutsatt fra fiskefelle.

Flere feller med kunstig intelligens har blitt testet med varierende resultater, og kompetansegruppa mener denne teknologien må bli enda bedre før dette kan tas i bruk i stor skala.