Fortsatt behov for streng regulering av laksefisket

- Det er urovekkende å se utviklingen til norske villaksbestander. Villaksen er noe av det som gjør Norge til Norge. Samtidig fortsetter pilene å peke I feil retning, til tross for store restriksjoner i laksefisket. Det er mange faktorer som påvirker villaksen, og nå må alle sektorer ta sin del av ansvaret. Vi må snu den negative utviklingen før laksefisket blir noe som tilhører fortiden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) trekker fram få lyspunkt i sin årlige statusrapport.

– Det høstbare overskuddet er på god vei til å forsvinne mange steder. Fisket har aldri vært strengere regulert, men det er ikke nok laks som overlever og kommer tilbake til elva etter oppholdet i sjøen, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet

Norske laksebestander er fortsatt på et historisk lavt nivå ifølge rapporten. Selv om situasjonen var litt bedre i 2025 sammenlignet med bunnåret 2024, var lakseinnsiget fortsatt blant de svakeste som er registrert siden 1980-tallet.

Det høstbare overskuddet er betydelig redusert i de seinere årene. Spesielt i Vest- og Midt-Norge er det for mange bestander enten bare et veldig lite, eller i noen tilfeller ikke noe overskudd å høste av.

Les rapporten og VRLs nyhetsmelding her

Se status for din elv i VRLs kartløsning

Ny normal

Rapporten fra VRL viser at de senere års strenge regulering av laksefiske neppe kan endres med det første.

– Tett overvåkning og streng regulering av laksefisket ser ut å bli den nye normalen, sier Hilde Singsaas.

Slik regulerer Miljødirektoratet laksefisket - miljodirektoratet.no

Bestander vil kunne gå tapt

Den siste femårsperioden har vi hatt de fire laveste innsig av laks. Fortsetter den negative utviklingen vil bestander kunne gå tapt selv om det ikke åpnes for fiske.

De største truslene mot villaksen er fortsatt knyttet til lakseoppdrett, klimaendringer og fysiske inngrep i vassdrag. Klimaendringer påvirker laksen i alle stadier av livet, og vil ikke kunne stanses på kort sikt. Det er derfor desto viktigere å redusere effekten av de truslene som det er mulig gå gjøre noe med på kort sikt.

Alvorlig tross svak bedring

Nedgangen er størst i Midt-Norge, Vest-Norge og i Tanavassdraget. Særlig i det viktige Tanavassdraget vurderes laksen fortsatt som sterkt truet etter mange år med kraftig bestandsnedgang. Samlet konkluderer rådet med at laksen fortsatt er i en alvorlig situasjon, og at den svake bedringen fra 2024 ikke endrer hovedbildet.

Når laksebestander nå når gytebestandsmålene, skyldes dette hovedsakelig at fisket er blitt svært strengt regulert slik at risikoen for overbeskatning er betydelig redusert sammenliknet med tidligere.