Sparebankrapporten 2025: Høy lønnsomhet og vekst i sparebankenes markedsandeler

Det kommer frem i «Sparebankrapporten 2025», utarbeidet av Deloitte i samarbeid med Sparebankforeningen og Bankeye. Rapporten dekker trender og markedsutviklingen for sparebankene i Norge, med formål om å belyse aktuelle temaer og finansiell utvikling for sparebankene.

–  Det pågår mange viktige regulatoriske prosesser som vil få stor betydning for sparebankene i årene som kommer. Da er det viktigere enn noen gang å ha et felles, faktabasert utgangspunkt for diskusjonene som kommer. Rapporten gir et samlet bilde av en sektor som leverer solide resultater, samtidig som den står overfor reelle endringer. Vi ønsker å løfte frem helheten, både for bankene selv og for beslutningstakerne, sier Therese Riiser, administrerende direktør i Sparebankforeningen.

Styrket markedsposisjon
Rapporten viser at sparebankenes markedsposisjon har styrket seg. Sparebanksektoren stod for over 40 prosent av de totale utlånene i Norge i 2025, en økning på over 5 prosentpoeng fra 2017. De har fortsatt en særlig høy markedsandel i privatmarkedet (~45 prosent), og det er også i dette markedssegmentet at andelene vokser raskest.

– Konkurranselandskapet er i utvikling. Nye utfordrere legger press på fart og digital brukervennlighet. Ulike heldigitale konsepter, viser at enkelte kundegrupper ønsker digital-først-tilbud, og disse konseptene har både høy vekst og kundetilfredshet, sier Bjørn Garmann, partner i Consulting og leder innenfor Finacial Services i Deloitte Norge.

Rekordhøyt fusjonstempo
Året 2025 ble et rekordår for konsolideringer i sparebanksektoren. Fusjoner har vært en langsiktig trend, drevet av økende behov for teknologiinvesteringer, mer komplekst regelverk og krav til større kundegrunnlag og markedsposisjoner.

Antallet sparebankfusjoner har vært relativt stabilt på rundt to per år de seneste årene, men i 2024 økte antallet til fire og i 2025 til åtte.

– De fleste fusjonene i 2025 skjedde mellom banker som allerede deler det samme markedet og nedslagsfeltet. Bankene sier selv at de slår seg sammen for å bli mer kostnadseffektive og dra nytte av stordriftsfordeler. Samtidig handler det om tilgang til kompetanse: Regelverket blir mer komplekst og kravene til alt fra teknologi, bærekraft og etterlevelse øker. For de minste bankene kan det være krevende å håndtere dette alene. I tillegg gir sammenslåingene en større plattform å bygge videre på, fortsetter Riiser.

Kunstig intelligens
Internasjonale storbanker har i 2025 gått fra KI-eksperimentering til investeringer med konkrete kostnads- og inntjeningsmål. Også i Norge har adopsjonen tatt seg opp i 2025, men primært gjennom interne verktøy, snarere enn produksjonssatte løsninger i kjerneprosesser.

Enkelte norske sparebanker implementerer KI-verktøy og agenter for saksnotat, dokumentanalyse, rådgiverstøtte-chatbot og risikovurderinger.

– KI-løsninger direkte i kundeinteraksjonen kan gi effektiviseringsgevinster for både kunden og banken, men mange kunder er fortsatt skeptiske til chatboter. Generelt ser vi at de som har hatt personlig rådgiverkontakt rapporterer høyere tilfredshet enn de som ikke har hatt det, sier Garmann.

For sparebanksektoren vil utviklingen av fellesløsninger, leverandørmarkedet og konkrete bruksområder være avgjørende for hvordan teknologien påvirker konkurransen fremover.

Utsikter
Sparebanksektoren gikk inn i 2026 med flere parallelle regulatoriske avklaringer foran seg, som Sparebankutvalget, vurderingen av risikovektgulvene og det videre arbeidet med AMLA og DORA.

– Den globale utviklingen i 2026 handler i hovedsak om kalibrering og forenkling av eksisterende rammeverk, og slik det ser ut nå, får vi ikke nye omfattende reformer. Men det gjenstår å se hva resultatet av disse prosessene faktisk blir, og når de eventuelt vil gi effekt for den enkelte sparebank, sier Riiser.

Rapporten peker på at sparebankenes lokale tilstedeværelse, kundetilfredshet og distribusjon forblir viktige fortrinn, samtidig som provisjonsinntekter, kostnadsstyring og produktselskapenes bidrag har fått økt betydning for inntektsmiksen.